Henschel-Werke
| Henschel-Werke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Org.form | Aksjeselskap i Tyskland | ||
| Bransje | Maskinteknikk, produksjon av lokomotiver og annet rullende materiell til jernbane og sporvei, machinery industry and plant construction, kjøretøyskonstruksjon | ||
| Etablert | 1810 | ||
| Opphørt | 1957 | ||
| Forgjenger(e) | WUMAG Hamburg | ||
| Datterselskap | Oberschlesische Lokomotivwerke[1] Fablok[2] | ||
| Hovedkontor |  Kassel | ||
| Land | Tyskland | ||
| Produkt(er) | lastebil | ||
| Grunnlegger(e) | Georg Christian Carl Henschel, Werner Henschel | ||
 Henschel-Werke 51°19′55″N 9°29′04″Ø | |||
Henschel-Werke GmbH, frem til 1957 Henschel & Sohn GmbH, var en tysk produsent av lokomotiver, fly, våpen, lastebiler, stridsvogner busser, og produserer siden 2000 fortsatt lokomotiver som en del av Bombardier Transportation-konsernet. Fabrikken har til Norge blant annet levert enkelte damplokomotiver, industrilokomotiver til Norsk Hydro, lokomotivene Di 4 og El 17 til NSB, og i senere tid lokomotiver av typen Bombardier TRAXX.
Historie[rediger | rediger kilde]
Henschel & Sohn ble etablert som et støperi i 1810 av Georg Christian Carl Henschel og sønnen Johann Werner Henschel. I 1816 begynte selskapet å produsere dampmaskiner, og året etter ble også eldstesønnen Carl Anton Henschel med i selskapet. I 1848 leverte Henschel sitt første damplokomotiv, til Friedrich-Wilhelms-Nordbahn, og innen 1900 hadde selskapet levert over 5 000 lokomotiver. I 1905 ble det første elektriske lokomotivet levert, og i 1910 det første med forbrenningsmotor. Henschel tok etter hvert over lokomotivproduksjonen til Buckau-Wolf (1928), Linke-Hofmann (1930, delt likt med Krupp) og Hanomag (1931). I 1925 begynte selskapet å produsere lastebiler og busser, og på lisens fra David Brown Ltd. begynte de i 1933 å produsere snekkegir. Allerede under første verdenskrig begynte Henshcel å levere våpen, og under opptakten til andre verdenskrig ble produksjonen gradvis mer og mer våpenrelatert.
Henschel ble overtatt av Rheinstahl-Hanomag i 1964. I 1969 ble Henshcels og Hanomags lastebilproduksjon (bussproduksjonen var lagt ned i 1963) slått sammen til Hanomag-Henschel-Fahrzeugwerke GmbH (HHF) og i 1971 solgt til Daimler-Benz, som la ned merket i 1974. Henschel ble fra 1965 omtalt som Rheinstahl-Henschel, og etter at Rheinstahl i 1973 ble overtatt av August Thyssen-Hütte ble det fra 1976 omtalt som Thyssen Henschel. Henschel ble i 1990 en del av ABB, som i 1996 slo sin produksjon av transportsystemer sammen Daimler-Benz' til ADtranz, og er siden 2001 en del av Bombardier Transportation.
Fly- og våpenproduksjon[rediger | rediger kilde]
Henschel begynte tidlig i 1935 produksjonen av stridsvognen Panzer I. Ved utbruddet av andre verdenskrig produserte de også Panzer III og i 1941 begynte de å produsere Tiger I-stridsvognen. Henschel var også hovedprodusenten av Panzer VI-stridsvognen.
Det mest kjente produktet fra fabrikken var imidlertid angrepsflyet Henschel Hs 129 brukt av Luftwaffe. Henschel produserte også stupbombeflyet Henschel Hs 123 og observasjonsflyet Henschel Hs 126. De forsøkte også å utvikle et jetdrevet stupbombefly, Henschel Hs 132, men dette ble avbrutt ved krigens slutt.
Firmaet utviklet også en rekke avanserte våpen som for eksempel den radiostyrte bomben Henschel Hs 293.
- Fly og raketter fra Henschel
- Henschel Hs 117 Schmetterling (Sommerfugl), bakke-til-luft missil
- Henschel Hs 121, jager- og treningsfly – prototype
- Henschel Hs 123, angrepsfly – biplan
- Henschel Hs 124, tungt jager- og bombefly – prototype
- Henschel Hs 125, jager- og treningsfly – prototype
- Henschel Hs 126, rekognoseringsfly
- Henschel Hs 127, jet-drevet bombefly – prototype
- Henschel Hs 129, angrepsfly
- Henschel Hs 130, rekognoserings- og bombefly – prototype
- Henschel Hs 132, stupbombefly – prototype
- Henschel Hs 293, glidebombe
- Henschel Hs 294, glidebombe
- Henschel Hs 297
- Henschel Hs 298, luft-til-luft missil
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bjerke, Thor; Hansen, Trond B.; Johansson, Erik W.; Sando, Svein E. (1987). Damplokomotiver i Norge. Norsk Jernbaneklubb. s. 389. ISBN 82-90286-09-0.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Pressearchiv 20. Jahrhundert, oppført som Oberschlesische Lokomotivwerke AG, Pressearchiv 20. Jahrhundert mappe-ID co/044323, besøkt 1. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pressearchiv 20. Jahrhundert, oppført som Pierwsza fabryka lokomotyw w Polsce, Pressearchiv 20. Jahrhundert mappe-ID co/044648, besøkt 1. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Henschel (oversikt over skiftelok og industrilok) – rangierdiesel.de