Henry Viervoll
| Henry Viervoll | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. nov. 1914[1] | ||
| Død | 16. aug. 2005[1] (90 år) | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Henry Karl Nordberg Viervoll (født 17. november 1914, død 16. august 2005) var en norsk fysiker, kjent for sine studier av molekyl-strukturer på 1940-tallet.[2]
Etter cand.real. i fysikk ved Universitetet i Oslo 1941, fortsatte han sine studier om elektroninterferens i gasser, som ledet til dr.philos. 1952 samme sted. Han var fysikeren i forskergruppen til kjemiker Odd Hassel, som for disse oppdagelsene, fikk Nobelprisen i kjemi 1969.[3] Ved det nyåpnede Sentralinstitutt for industriell forskning ble han i 1950 leder for fysikkavdelingen under direktør Alf Sanengen. Der laget hans assistent Thomas Hysing blant annet en av landets første datamaskiner NUSSE i 1953. Viervoll var visedirektør 1967-84.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Henry Viervoll (1944). «Elektronikinterferens i gasser om noen systematiske feil som opptrer ved Fourier-analysen». I komm. hos Dybwad.
- Henry Viervoll og Odd Hassel (1947). «Electron Diffraction Investigations of Molecular Structures. I. Application of Fourier Analysis to the Rotating Sector Method, II. Results Obtained by the Rotating Sector Method». Acta. Chem. Scand.
- Otto Bastiansen og Henry Viervoll (1948). «A Comparison between the Structures of Acetone and Methyl Sulfoxide». Acta.Chem.Scand.
- Sverre Bruun, Hans Råstad, Henry Viervoll og Olaf Devik (1969). Lærebok i fysikk for reallina og naturfaglina. Tanum forlag.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Henry_Viervoll[Hentet fra Wikidata]
- ^ Edgar Benum. «Arbeidet for anerkjennelse, Hasselgruppen og det internasjonale vitenskaps-samfunn» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. august 2020. Besøkt 23. januar 2012.
- ^ Bjørn Pedersen (25.8.2005). «Henry Viervoll, nekrolog». Aftenposten.