Henry FitzRoy, 1. hertug av Grafton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Henry FitzRoy, 1. hertug av Grafton

Henry FitzRoy, 1. hertug av Grafton (født 28. september 1663 – død 9. oktober 1690) var sønn utenfor ekteskap av kong Karl II og Barbara Villiers, grevinne av Castlemaine. Etternavnet «FitzRoy» ble tradisjonelt gitt til kongens illegitime barn i England.

I august 1672 ble han gift med Isabella, datter og arving av Henry Bennet, 1. jarl av Arlington. De ble foreldre til Charles FitzRoy. Diana, prinsesse av Wales, var en av etterkommerne. På omtrent samme tid som han ble gift ble han opphevet til baron Sudbury, vicomte Ipswich, og jarl av Euston; i 1675 ble han opphevet til hertug av Grafton. Kong Karl II gjorde ham til ridder av Hosebåndsordenen i 1680. Han ble fremhevet til oberst av Grenadiergarden i 1681.

Han ble oppfostret som sjømann og var i militær tjeneste ved beleiringen av Luxembourg i 1684. Det samme året mottok han en ordre om å avløse sir Robert Holmes som guvernør av Isle of Wight da sistnevnte ble anklaget for forfalskeri. Imidlertid ble Holmes frikjent ved krigsretten og fikk tilbake sin posisjon som guvernør.

Da kong Jakob II ble kronet var Grafton blitt Lord High Constable av England. I opprøret til hertugen av Monmouth kommanderte han de kongelige tropper i Somerset, men senere var han med hertugen av Marlborough, og gikk sammen med Vilhelm av Oranien for å erstatte kongen i Den ærerike revolusjon i 1688.

Grafton hadde tilsynelatende en framgangsrik karriere framfor seg, men døde brått av et sår han fikk ved stormingen av Cork mens han ledet Vilhelm av Oraniens soldater. Han ble kun 27 år gammel.