Henry Ayers
| Henry Ayers | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. mai 1821[1] Portsea Island | ||
| Død | 11. juni 1897[2][1] (76 år) Adelaide[3][4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, investor, tømrer, law clerk, company secretary, bedriftsleder | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Frank Richman Ayers[5] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Medlem av | Adelaide Club (1863–) University of Adelaide Council (1874–) | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1894) Kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1872) Følgesvenn av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1870) | ||
Henry Ayers (født 1. mai 1821 i Portsea i Hampshire i England, død 11. juni 1897 i Adelaide i Sør-Australia) var en australsk politiker. Han var førsteminister i Sør-Australia fem ganger i perioden 1863 til 1873. Ayers Rock er oppkalt etter ham.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Ayers ble født i Portsea i Hampshire i England som sønn av William Ayers, ved verftet i Portsmouth, og hans kone Elizabeth, født Breakes. Han fikk sin utdannelse ved Beneficial Society's School (Portsea). Han begynte å arbeide i et advokatkontor i 1832. Han emigrerte, som en snekker, til Sør-Australia i 1840 med sin kone, Elizabeth på gratisbilletter. Inntil 1845 arbeidet han som en advokatfullmektig. Han ble da utnevnt til sekretær av Burra Burras gruver.[6] Innen et år ledet han over 1000 menn. I nesten 50 år kontrollerte han denne gruven. I starten som sekretær og senere som administrerende direktør. Han skapte sin rikdom fra kobbergruvene i Burra Burra, som var kjent som «monstergruven» som sikret rikdommen til kolonien Sør-Australia.
Politikk[rediger | rediger kilde]
9. mars 1857 ble Ayers valgt til den første Sør-Australske lovgivende forsamling under ansvarlig regjering som det yngste valgte medlemmet.[6] Han var sammenhengende medlem i over 36 år. I mange år var hele kolonien et enkelt valgdistrikt for rådet, ved to anledninger (1865 og 1873) ledet Ayers avstemningen.
I mars 1863 Ayers ble valgt som en av de tre Sør-Australske representanter på den Interkoloniale konferanse om enhetlige takster og innland tollavgifter. Han representerte kolonien på flere andre konferanser fra 1864 til 1877.[6] 4. juli 1863 ble Ayers minister uten portefølje i den første Dutton regjeringen. Denne regjeringen gikk dog av bare 11 dager senere, da rådet krevde at den bør ha en ledende minister som skulle representere regjeringen, noe Dutton nektet. Ayers dannet sin første regjering som statsminister og administrerende sekretær på den 15. juli 1863.[6] Huset var veldig delt og det var nesten umulig å få arbeid gjort. Ayers restrukturerte sin regjering 22. juli 1864, men ble slått, og trakk den 4. august 1864. Blyth regjeringen som så ble dannet med Ayers som administrerende sekretær, men overlevde ikke et alminnelig valg, og fratrådte 22. mars 1865. Når Dutton dannet sin andre regjering hadde Ayers sin gamle stilling som administrerende sekretær, og mens han fortsatt beholdt den posisjonen, dannet sin tredje regjering den 20. september 1865 som varte litt over en måned. Til tross for oppløsningene det ble svært vanskelig å få et fungerende hus. Det var 18 regjeringer mellom juli 1863 og juli 1873. Ayers ble statsminister igjen fra mai 1867 til september 1868, fra oktober til november 1868, fra 27. januar 1872 til mars 1872, og med et helt nytt team av ministrene, fra mars 1872 til juli 1873. Han holdt posisjonen som administrerende sekretær i Colton-regjeringen fra juni 1876 til oktober 1877,[6] hans siste funksjonstid.
I 1881 ble Ayers valgt til president av den lovgivende forsamling, og frem til desember 1893 utførte sine plikter med evne, upartiskhet og høflighet. Han døde i Adelaide 11. juni 1897. Hans kone døde i 1881, og han etterlot seg tre sønner og en datter.
Ayers ble utnevnt til Companion av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden i 1870. I 1872 ble han forfremmet til kommandørridder av samme orden og dermed adlet. Ayers ble forfremmet til ordenens øverste grad, storkorsridder, i 1894.[6]
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
I tillegg til hans gruveinteresser, holdt Ayers posisjoner i viktige direktorater og var i mange år medlem og styreformann i forstanderskapet for Savings Bank of South Australia; han på nytt utnevnt til styreformann bare noen få dager før han døde. Han var den første styreformann i South Australian Gas Company. Fra 1862 var han guvernør i Adelaide Botanic Gardens, president i Sør-Australske gamle kolonisters forening, og var i mange år i styret til University of Adelaide. Han var i parlamentet for en ubrutt periode på 37 år og i ingen annen australsk koloni eller stat har en politiker utøvd så mye innflytelse eller vært i så mange regjeringer, mens han var et medlem av overhuset. Det er sannsynlig dog, at hvis Ayers hadde vært i representantenes hus ville han hatt mer kontroll over virksomheten, og hans syv regjeringer ville vært lenger i varighet og ville hatt mer fruktbare resultater. En tale han ga på Pionerenes problemer ved grunnleggingen av Sør-Australia ble utgitt som et hefte i 1891.
Ayers bodde i Ayers House fra 1855 til 1897 og utvidet det fra et 9 roms hus til en stor herregård i 1860-årene. Hans yngste barn, Lucy, ble født i Ayers House. I hans regjeringstid ble Ayers House brukt til regjeringsmøter, parlamentariske middager og store ball.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60306vj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 165600003[Hentet fra Wikidata]
- ^ booking.com, Booking.com hotel ID au/breakfree-directors-studios[Hentet fra Wikidata]
- ^ booking.com, Booking.com hotel ID au/clarion-soho[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ayers, Frank Richman[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f S. R. Parr (1969). «Ayers, Sir Henry (1821 - 1897)». Australian Dictionary of Biography, Volume 3. MUP. s. 63–64. Besøkt 27. januar 2008.