Henrik av Latvia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Henrik av Latvia (Henrik av Livland, Henricus de Lettis, død etter 1259) var en prest, misjonær og historiker.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Henrik stammet fra Magdeburg og gjennomgikk en målrettet utdannelse som misjonær. i 1205 dro han til Riga, som var tidens midtpunkt for nordlige korstog. I 20 år fungerte han som prest for korsfarerne og døpte nyomvendte litauere og estere og gav dem oppløring i den kristne tro, før han vendte hjem og ble alminnelig sogneprest.

Henriks Livlandske krønike, skrevet mellom 12241226, er et av korstogshistoriens store litterære verk og en uvurderlig kilde til østersjøskorstogene. Misjonsmarken var Herrens vingård, og de skrøpelige nye troens planter skulle vannes med tårer og med blod for å slå rot og vokse. Det dragene og mystiske språket vender tanken mot himmelen og gir en klagebunn for Henriks kontante og begeistrede skildringer av krigens detaljer og grusomheter.

Øyenvitneskildringer av korstogene ble en egen sjanger i middelalderen, og Henrik ble en av de ypperste representantene for denne sjangeren. Henrik skriver at da Valdemar II av Danmark ble kronet til konge av Danmark første juledag1202 begynte med en gang å planlegge korstog. Det var nødvendig fordi hedningene på Øsel utenfor Estlandskysten hadde angrepet danske besittelser i Blekinge og plyndret på Gotland på vei tilbake.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]