Henrik Finne (kunstner)
| Henrik Finne | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. nov. 1898[1][2][3] Stavanger | ||
| Død | 4. nov. 1992[1][2][4] (93 år) Bjorbekk | ||
| Beskjeftigelse | Grafiker, billedhugger, kunstmaler | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Bjorbekk kirke[1] | ||
Henrik Finne (1898–1992) var en norsk bildekunstner. Finne var både maler, grafiker og bildehugger, men er i dag mest kjent for sine grafiske arbeider. Han har blitt regnet til den norske fargetresnittskolen på førti- og femtitallet.[5]
Utdannelse og yrkesliv[rediger | rediger kilde]
Finne var født i Stavanger, og var elev ved Kongsgård skole.[6] Han studerte på Statens kunstakademi i 1919 under Halfdan Strøm og Christian Krohg, og så hos André Lhote i Paris 1920-1921.[7] Han debuterte som maler i Paris i 1921 og i Oslo samme år, og ble først innkjøpt til Nasjonalgalleriet i 1928.[8] Senere, i 1940, fikk Finne veiledning i grafiske teknikker fra sin venn og kollega Rolf Nesch, og fornyet sitt uttrykk radikalt.[9] I 1943 flyktet Finne med familien til Sverige.[10] De første årene etter andre verdenskrig var Finne kunstanmelder i den kommunistiske dagsavisen Friheten, i likhet med kunstnerkollegaene Paul René Gauguin og Frithjof Tidemand-Johannessen.[11] Finne hadde en rekke reiser til Sentral-, Sør- og Øst-Europa i løpet av sin kunstnerkarriere.[12]
Malerier[rediger | rediger kilde]
Frem til 1940 arbeidet Finne hovedsakelig med oljemaling, og ble regnet med blant den nokså uensartede gruppen malere som ble gitt økenavnet «De nye düsseldorferne».[13] Her var Henrik Finne sentral, sammen med malere som Sigurd Danifer, Rolf Rude, Bernt Clüver, Ridley Borchgrevink, Otto Sverdrup (maler) og flere andre. Ett skriftlig uttrykk for sitt kunstsyn gav han i artikkelen «Om malerkunst og nogen av dens problemer», i Samtiden 1933. Fra 1940 gikk han over til grafiske teknikker.
Grafikk[rediger | rediger kilde]
Finnes overgang fra oljemaleri til grafiske teknikker skjedde etter den tyske okkupasjonen av Norge i 1940, mens den fremtredende tysk-norske grafikeren Rolf Nesch lå i dekning i Finnes hjem.[14] De første årene gjorde han både raderinger i sorthvitt og fargetresnitt, men konsentrerte seg etter hvert om fargetresnitt.[15] Hans nye uttrykk gjorde seg snart positivt bemerket,[16] og ga Henrik Finne en sentral rolle i den norske fargetresnittskolen på førti- og femtitallet.[17]
Temaene i Finnes fargetresnitt skildrer landskap, hverdagsliv, landbruk, fiske, hvalfangst og industri, fra Norge og fra Sør-Europa. Han utførte også rene portrettoppdrag i grafiske teknikker, noe som var mindre vanlig.[18] I 1948 debuterte han som bildehugger, på Høstutstillingen i Oslo.[19] Grafikken forble imidlertid hans fremste uttrykksform frem til første halvdel av sekstitallet.
To av Finnes trykk inngår i Storebrand kunstsamling, og kan ses på samlingens nettsted: «Sittende kvinne[død lenke]» fra 1947, og «|| Stående akt[død lenke]» fra 1948. Finne stod for utsmykningen av fasaden til Agder teater i Kristiansand, som ble åpnet i 1976.[20]
Samlinger[rediger | rediger kilde]
Finne er representert i samlingene til Nasjonalgalleriet i Oslo, Sørlandets Kunstmuseum og i flere offentlige og private gallerier i Norge. Utenfor Norge er han representert i Statens Museum for Kunst, København; Nationalmuseum, Stockholm; Göteborgs Konstmuseum, Göteborg; Statens kunstmuseum, Helsingfors; Rijksmuseum, Amsterdam; Gemeentemuseum, Haag; Victoria and Albert Museum, London; Pusjkin Museum, Moskva.[21]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Den grafiske produksjonen til Henrik Finne ble bredt presentert av Jan Askeland i en artikkel i tidsskriftet Kunsten idag i 1957.[22] Den er også inngående behandlet av kunsthistorikeren Sidsel Helliesen i artikkelen «Fargetresnittskolen», publisert i det sentrale verket Norsk grafikk gjennom 100 år.[23] Finne står også oppført i Norsk kunstnerleksikon (Universitetsforlaget 1986).[24] Våren 2013 leverte Sverre Følstad en masteroppgave i kunsthistorie om Henrik Finne og hans krets i 1920- og 30-årene. Gunvald Opstad presenterte Henrik Finne i katalogen til 80-årsutstillingen i Christianssands kunstforening i 1987. Opstad har også forfattet to faglige artikler om Finne, i Kunst og Kultur i 1990 og i det danske kunsttidsskriftet Hrymfaxe i 1993.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Henrik Finne, (19.november 1898 - 04.november 1992).», besøkt 10. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Henrik_Finne, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 9c014fb8-5a64-4fc5-8baa-cc1e4d6366ac, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID fdefeb6f-887c-4862-bf5d-c8c143ed8b3f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rude s. 28, Helliesen s. 169
- ^ Stavanger Aftenblad: "Henrik Finne til møte med fødebyen", 6. mars 1959 s.1.
- ^ Alfsen s. 636
- ^ Nasjonalgalleriet s. 224
- ^ Askeland s. 61
- ^ Alfsen s. 636
- ^ Askeland s. 105
- ^ Alfsen s. 636
- ^ Askeland s. 105
- ^ Helliesen s. 175
- ^ Helliesen s. 175, Askeland s. 105, Sinding-Larsen s. 67, 70
- ^ Sindig-Larsen s. 67, 70
- ^ Askeland s. 61, Helliesen s. 175-178
- ^ Askeland s. 4-21
- ^ Alfsen s. 636
- ^ Austegder stod bak brutalisme i Kristiansand, Avtrykk.no, 07.09.2018
- ^ Berntsen s. 30
- ^ Askeland s. 4-21
- ^ Helliesen s. 175-178
- ^ Alfsen s. 636-638
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Alfsen, Glenny: «Finne, Henrik», i Nasjonalgalleriet (red.): Norsk kunstnerleksikon, Universitetsforlaget 1986, s. 636-638.
- Askeland, Jan: «Henrik Finne», i Kunsten idag 1957, 41. hefte, nr. 3, s. 4-21.
- Askeland, Jan: «Finne», i Østby, Leif (red): Gyldendals Leksikon over moderne nordisk kunst, Gyldendal norsk forlag 1958, s. 61-62.
- Askeland, Jan: Profiler i norsk grafikk, Dreyers forlag 1958, s. 105.
- Berntsen, Eyolf (red.): 106 norske grafikere, Landslaget aktuell kunst 1965, s. 30.
- Følstad, Sverre: Fra romantiserende nyklassisisme til konstruktiv naturalisme. En studie av Henrik Finne og hans krets 1919-34., Masteroppgave i Kunsthistorie ved UiO vår 2013.
- Helliesen, Sidsel: «Fargetresnittskolen», i Norsk grafikk gjennom 100 år, Aschehoug forlag 2000, s. 169-182.
- Nasjonalgalleriet: Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet, Mittet & co forlag 1934(?), s. 224.
- Opstad, Gunvald: Henrik Finne, utstillingskatalog, Christianssands kunstforening 1987.
- Opstad, Gunvald: «Henrik Finnes tresnitt», Kunst og kultur 1990, nr. 1, s. 2-25.
- Opstad, Gunvald: «En tresnittets mester», Hrymfaxe 1993, vol. 23, nr. 2, s. 6-12.
- Rude, Rolf: «Fargetresnitt», i Kunsten idag 1947-48, vol. 1, nr. 3, s. 20-29.
- Sindig-Larsen, Kristoffer: Norsk grafikk i det tyvende århundre, Gyldendal norsk forlag 1941, s. 67, 70.
- Store norske leksikon: Henrik Finne – norsk maler, Norsk biografisk leksikon 2001, http://www.snl.no/Henrik_Finne/norsk_maler.
- Strand, Terje: Illustrert norsk kunstnerleksikon, Mittet & co forlag 1944, s. 55.
- Nasjonalgalleriet: Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet, Mittet & co forlag 1944, s. 224.