Henrik Angell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Henrik August Angell (født i 22. august 1861 i Luster, død 26. januar 1922) var en norsk offiser, eventyrer, skipionér og forfatter. Han var en ivrig idrettsmann og foredragsholder, interessert i ungdomsbevegelsen og målbevegelsen. Som person var han en leder, forsvarsvenn og en idealist. I 1905 ble han som første nordmann innvalgt i IOC

I det norske forsvaret[rediger | rediger kilde]

Angell ble offiser 1882, tjenestegjorde en tid i generalstaben og tok generalstabseksamen i 1898. Han ble major og bataljonssjef i infanteriet i 1910, og oberst og regimentsjef for Møre infanteriregiment nr. 11 (IR 11) i perioden 1911 til 1914.

Han foretok flere stipendreiser på Balkan i 1912 og 1914 for å studere fri-skarenes bruk i Balkankrigen. Før dette hadde han et lengre opphold i Montenegro fra 1897 og studerte krigs-skueplasser der.

I 1918 søkte han avskjed som norsk offiser for å delta på fransk side i krigen. Han ble løytnant i Fremmedlegionen og deltok først en kort tid på vestfronten. Senere i krigen mot bolsjevikene i Nord-Russland, hvor han på «hvit» side pådro seg kraftige forfrysninger og amputasjoner, som han til slutt døde av.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Samme år (1884) som Fridtjof Nansen gikk på ski over Hardangervidda fra Bergen til Kristiania gikk Angell også over Vidda. Han var først ute, men det ble Nansen som stakk av med æren.

På oppdrag fra prins Nikola I av Montenegro startet han landets første skiskole fra 1893, og regnes som skisportens grunnlegger i Montenegro. Han medvirket i opprettelsen av den første skiskolen i de franske Alpene i 1903. Angell var medlem av den internasjonale olympiske komité fra 1905 til 1907.

Forfatterskap og annet[rediger | rediger kilde]

Angell utga krigshistoriske bøker, reiseskildringer og guttebøker. Syvaarskrigen for 17de mai 1807-1814 (1914).[1]

Hans statue, modellert av Gustav Lærum, ble reist rett nedenfor Holmenkollen Restaurant i 1923. Oberst Angells vei i Holmenkollen er oppkalt etter ham.

Henrik Angell hadde en sønn ved navn Atle Angell, også yrkesoffiser.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Angell ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke.[2] I 1903 ble han tildelt 1. klasse av den norske Medaljen for edel dåd, det vil si medaljen i gull med krone. Han ble dekorert med 4. klasse (ridder) av den montenegrinske Danilo Is orden, 2. klasse av den serbiske Sankt Savas orden og 3. klasse av den osmanske Mecidi-ordenen. Videre ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av den svenske Sverdordenen og til ridder av den danske Dannebrogordenen. Angell var offiser av den greske Frelserens orden og ridder av den franske Æreslegionen. I Frankrike ble han også utnevnt til officier des académies.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Gjennem Montenegro paa ski (1895)
  • De sorte fjeldes sønner (1896)
  • Kaptein Jürgensen og Leirdølerne hans (1901)
  • Et sterkt folk (1902)
  • Syvaarskrigen for 17. mai: 1807–1814 (1914, med illustrasjoner av Andreas Bloch).
  • For Frankrigs ret og ære: fra den franske front (1918)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Henrik August Angell, Syv-aars-krigen for 17de mai 1807-1814 1914, utgitt på nytt 1995 ISBN 82-90520-23-9
  2. ^ Norges statskalender for året 1919, efter offentlig foranstaltning redigeret af B. Rolsted, Kristiania: forlagt av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 1919, sp. 838 og 1271.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Roy Andersen: Henrik Angell : en nordmann på tvers, Aschehoug, 2000

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]