Henrik, 3. hertug av Guise

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Henrik av Guise født 31. desember 1550, død 23. desember 1588 var fransk og hertug av Guise. Han var eldste sønn av François de Guise og Anne d'Este. Henrik etterfulgte sin far som hertug i 1563.

Den unge hertug Henrik av Guise

Sin militære løpebane begynte han i keiserens tjeneste i Ungarn og på Balkan i krigen mot tyrkerne. Etter sin hjemkomst hadde han hevntanker fordi faren ble myrdet av en hugenott. I konflikten mellom protestanter og katolikker i Frankrike ble Henrik av Guise ble leder for det katolske partiet og deltok i hugenottkrigen.

Henrik falt i unåde hos kong Karl IX da han bad om hånden til kongens søster Margarete av Valois. Han gjenopprettet imidlertid sin anseelse da han giftet seg med Katarina av Medicis gudbarn Katarina av Kleve. Paret fikk 14 barn.

Henriks stilling var truet av den stadig sterkere admiral Coligny. I 1572 arrangerte Henrik mordet på admiralen og den fryktelige bartolomeusnatten.

Han ble såret i slaget ved Dormant 10. oktober 1575. Blant den katolske befolkningen fikk han heltestaus for sin motstand mot hugenottene. I 1576 dannet han Den katolske liga for å holde den protestantiske Henrik av Navarra (senere Henrik IV av Frankrike) borte fra tronen. Hertugen med sitt politiske talent stod i motsetning til den svake kong Henrik III. Hertugen hadde selv kastet sine øyne på den franske tronen. Dette ledet opp til den religionskrigen som kalles De tre henrikers krig 15851588. Våren 1588 dukket Henrik av Guise opp i Paris imot kongens uttrykkelige ønske. Han ble møtt med voldsom folkelig begeisting, og i den urolige stemningen som oppstod, ydmyket hertugen kongen da kongen følte seg truet av folkemassene.

Henrik III ønsket hevn, og 23. desember 1588 ble Henrik av Guise bedt om å innfinne seg hos kongen. Kongens livvakter myrdet da hertugen.