Henri de Man

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Henri de Man
Født 17. november 1885
Antwerpen, Belgia
Død 20. juni 1953 (67 år)
Greng, Sveits
Yrke politiker
Nasjonalitet Belgia Belgia

Henri de Man (født 17. november 1885 i Antwerpen i Belgia, død 20. juni 1953 i Greng i Sveits) var en av de ledende belgiske sosialistiske teoretikere i løpet av denne perioden. Han samarbeidet med det nasjonalsosialistiske Tyskland under den andre verdenskrig. Han var en flamsk statsborger som fikk store deler av hans senere utdanning i Tyskland.

Etter den første verdenskrigen underviste Henri de Man i sosiologi for en periode ved University of Washington, deretter flyttet han til Weimar i Tyskland hvor han skrev og studerte på utviklingen av det moderne sosialisme og samfunn. Etter hans retur til Belgia, ble han ansatt som visepresident i den belgiske arbeiderpartiet. Ved dødsfallet til den tidligere presidenten Emile Vandervelde i 1938, begynte de Man som president for dette partiet.

De Mans politiske standpunkt angående sosialismen og hans meninger om marxismen ble ansett som kontroversielle. De Man var en av rådgiverne til den belgiske kong Leopold, og hans dronningmor Elisabeth. Etter kapitulasjonen av den belgiske hæren til tyskerne i 1940, utstedte han et manifest der han hevdet at den tyske okkupasjonen langt ifra var noen stor katastrofe, men istedet ville være en befrielse for Belgia.

De Man var involvert i å sette opp en paraplyfagforening, de Unie van Handen Geestesarbeiders som også blir kalt Union des Travailleurs Manuels et Intellectuels (UHAG / UTMI) som ville forene de eksisterende belgiske fagforeningene og dessuten ta sikte på integrering av både manuelle og intellektuelle arbeidere.

De Man ble mistrodd både av flamske kollaboratører og av de tyske nasjonalsosialistene som hadde overtatt de belgiske myndighetene, som forbød de Man å gi noen flere offentlige taler rundt påsketider 1941. Siden de Man hadde mistet grepet om hendelsene, valgte han å gå i selvpålagt eksil i en hytte i Haute Savoie-regionen i Frankrike. Etter frigjøringen krysset han grensen mellom Frankrike og Sveits. De Man ble dømt in absentia for landssvik etter den andre verdenskrig. Han døde i 1953, da han var 68 år gammel, sammen med hans kone, i en kollisjon med et godstog. Hans nevø, den litterære teoretikeren Paul de Man, som var godt kjent blant annet i USA.