Henri Rousseau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Selvportrett 1908

Henri Julien Félix Rousseau (født 21. mai 1844, død 2. september 1910) var en fransk post-impresjonistisk maler med en naivistisk eller primitivistisk malemåte. Han er også kjent som «Le douanier» (tolleren) etter arbeidsstedet. Han ble mye latterliggjort i sin samtid, men er blitt genierklært etter sin død.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henri Rousseau var sønn av en rørlegger fra Laval i Mayenne i Frankrike, og fikk først ansettelse i et lite sakførerfirma. Der var han «litt uhederlig», og tok en fireårskontrakt med militæret (1863–67). Faren døde ett år etter dimisjonen derfra, og han giftet seg, flyttet til Paris og tok med seg moren sin for å forsørge henne ved at han fikk stilling i tollvesenet. Han ble forfremmet til skatteinnkrever i 1871. Han begynte for alvor å male da han var vel 40 år, og sa opp jobben for å bli heltidskunstner i en alder av 49 år.

Rousseau hevdet selv at det bare var naturen selv som var hans læremester, selv om han innrømmet å ha hatt nytte av råd fra to akademi-kunstnere: Félix Auguste-Clément og Jean-Léon Gérôme. I hovedsak var han selvlært, bortsett fra kunnskapen om grunnleggende teknikker.

Bildene[rediger | rediger kilde]

Hans mest kjente verker skildrer jungelscenerier. Det er sikkert at han aldri forlot Frankrike eller noensinne så noen jungel. Inspirasjonen fant han i dyrehager, illustrerte verker og utstoppede dyr på museer. Han snakket også med militære veteraner som kunne fortelle hvordan det var i jungelen. Han bemerket til en kunstkritiker at «når jeg går inn i et drivhus og ser på eksotiske planter, har jeg en drømmevirkelighetsopplevelse».

Parallelt med denne produksjonen laget han små byscenerier fra Paris sentrum og omegn.

Han mente ellers å ha oppfunnet en ny sjanger ved først å male et hyggelig bymotiv, og så sette inn en person i forgrunnen.

Drømmen, 1910

Teknikken[rediger | rediger kilde]

Han malte lag på lag og startet øverst med himmel og fylte på nedover med planter, dyr og mennesker. Regneffekten i Tiger i tropisk storm(overrasket) (1891)(National Gallery (London)) er oppnådd med en blanding av grått og ferniss påført med store skråstrøk. Han henviste dette til at han var beundrer av den satengaktige finishen til Bouguereau.

I jungelmotivene fins over 50 sjatteringer av grønt. Selv om han fremstilte natur, var mye lagt opp etter kunstneriske ønsker, og ikke nødvendigvis gjenkjennbare som botanisk riktige.

Han brukte ofte lang tid på ett og ett bilde, og hadde en begrenset produksjon. Malingkvaliteten var «student» - ikke «studio», noe som har gjort at flere verker er tydelig i forfall. Dette er mest tydelig i forgrunnslagene, og skyldes nok i like stor grad feil prosedyre, med magre blandinger utenpå fete. Både Picasso og Matisse har forøvrig gjort samme feilen.

Slangetemmeren, 1907

Kritikk og anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

Hans flate, ganske barnlige stil ga reaksjoner: folk ble enten sjokkert eller lo av bildene. Han var imidlertid ganske uberørt og forsto knapt at etablerte kunstnere fant ham for selvlært og for lite tutelert av noen av dem. Dermed ble hans drøm om å bli anerkjent av «the establishment» uoppfylt. I ettertid ser vi at han etterhvert ble dreven i sin spesielle teknikk.

Fra 1886 stilte han regelmessig ut i Salon des Indépendants, og selv om arbeidene alltid ble beskjedent plassert, fulgte man godt med. «Tigeren i tropestorm» fikk fram hans første seriøse kunstkritikk. Den unge kunstneren Félix Vallotton skrev: «Hans tiger som overrasker byttet bør ikke oversees. Den er et alfa og omega i malekunst.» Tross det gikk det mere enn ti år før Rousseau neste gang besøkte sin jungel.


I 1905 ble et større verk: Den sultne løven tar en antilope utstilt i nærheten av arbeider av yngre avantgardister som Matisse. Denne utstillingen regnes i dag for startstedet for fauvismen. Det er ikke utenkelig at Rousseaus bilde ga støtet til navnet på gruppen.

Bildet av slangetemmeren er et bestillingsverk til kunstneren Robert Delaunays mor Berthe, Comtesse de Delaunay.

Picasso fant en dag et bilde som var solgt for å kunne males over igjen, og oppsøkte straks kunstneren, som han anerkjente som likeverdig. Han holdt til og med en bankett til ære for Rousseau.

For å tjene til livets opphold pleide Rousseau å spille fiolin på gaten, samt at han tegnet en del forsider til Le petite journal.

Henri Rousseau døde 2. september 1910 og er begravd i Cimetière de Bagneux. Syv venner foresto seremonien: Paul Signac og Otiz de Zarate, Robert Delaunay og hans frue SoniaTerk, skulptøren Brancusi, Rousseaus husvert Armand Queval og Guillaume Apollinaire som skrev epitafen som Brancusi satte på gravsteinen:

Nous te saluons
Gentil Rousseau tu nous entends
Delaunay sa femme, monsieur Queval et moi
Laisse passer nos bagages en franchise à la porte du ciel
Nous t’apporterons des pinceaux des couleurs et des toiles
Afin que tes loisirs sacrés dans la lumière réelle
Tu les consacres à peindre comme tu tiras mon portrait
La face des étoiles.

Den kunstneriske arven etter Rousseau[rediger | rediger kilde]

Han tilskrives en betydelig innflytelse på senere kunstnere som Léger, Beckmann og Picasso foruten å ha brutt vei for surrealismen. (Dette iflg. kunstkritiker Roberta Smith, The New York Times).

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

En retrospektiv utstilling ble arrangert i 1911 i Salon des Indépendants. Maleriene var også stilt i den første Blaue Reiterutstillingen.

To store museumsutstillinger ble arrangert 1984-85 (i Paris i Grand Palais og New Yorks Museum of Modern Art). I 2001 var en tilsvarende utstilling holdt i Tübingen, Tyskland. Tate Modern hadde en utstilling i 4 måneder fra november 2005, organisert av galleriet og Musée d’Orsay, hvor samme utstillingen ble vist. Den hadde tittelen «Henri Rousseau: Jungles in Paris» og omfattet 49 av maleriene hans. Utstillingen avsluttet i Washingtons National Gallery of Art fra 16. juli til 15. oktober 2006. Grand Palais, Paris hadde forøvrig en større utstilling fra mars til juni samme år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Mye av informasjonen er fra brosjyren for utstillingen i Tate Gallery, 2005.

Bøker om Rousseau[rediger | rediger kilde]

  • The Banquet Years, av Roger Shattuck (har et an ekstensivt Rousseau essay)
  • Henri Rousseau, 1979, Dora Vallier (generelt illustrert essay)
  • Henri Rousseau, 1984, Museum of Modern Art New York (essays av Roger Shattuck, Henri Béhar, Michel Hoog, Carolyn Lanchner, og William Rubin. Inklusive bra fargetrykk og analyser)
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Henri Rousseau – bilder, video eller lyd

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]