Helophilus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Helophilus
Helophilus pendulus, hunn
Helophilus pendulus, hunn
Vitenskapelig(e)
navn
:
Helophilus
Meigen, 1822
Norsk(e) navn: solfluer
Hører til: Eristalinae, blomsterfluer,
Aschiza,
fluer
Antall arter: ca. 40, 6 i Norge
Habitat: larver i ferskvann
Utbredelse: Holarktis, Sørøst-Asia, New Zealand
Delgrupper:

Solfluer (slekten Helophilus) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 40 kjente arter, seks av dem forekommer i Norge. De er middelsstore til ganske store blomsterfluer med stripete thorax og trekantede flekker på bakkroppen. Det norske navnet er trolig en misforstått oversettelse av det latinske, som er tolket som "Heliophilus", det vil si den som liker sol. Navnet "Helophilus" betyr egentlig "den som liker sumper".

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til ganske store (9-17 mm), robuste blomsterfluer som kan kjennes på at thorax har to gule lengdestriper på ryggen og at bakkroppen er har trekantede, gule flekker. De minner om slekten Parhelophilus men er større og mindre hårete. Hodet er nokså stort, fasettøynene nakne og bredt adskilte hos begge kjønn. Antennene er ganske korte, men antennebørsten (arista) lang. Ansiktet er kledt med hvitgul bestøvning, mer eller mindre framskutt, oftest med en blankt svart midtstripe. Thorax er matt svart, på ryggen med to gulaktige lengdestriper, på sidene gulgrå. Kroppen er for det meste kledt med korte, gulaktige hår. Bakkroppen er omtrent trekantet sett ovenfra, svart med gule, trekantede sideflekker på det andre og tredje leddet, disse kan dekke mesteparten av leddet eller være redusert til smale striper. Det fjerde leddet har ofte mindre, sølvfargede sideflekker. Beina er oransje og svarte, baklårene noe fortykkede, bakleggene krumme slik at de kan foldes tett mot lårene. Vingene er glassklare med et ganske lite, brunt vingemerke. Åren R4+5 gjør en skarp bue bakover inn i cellen bak den nær vingekanten.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Solfluene har larver som utvikler seg i stillestående ferskvann. Som andre vannlevende blomsterfluelarver har de et langt, uttrekkbart ånderør på bakkroppsspissen. De voksne fluene flyr imidlertid meget godt og kan påtreffes langt fra vann. De er ofte av de tallrikeste blomsterfluene, særlig vanlig solflue (Helophilus pendulus). De besøker mange slags blomster. Man kan finne voksne fluer i hele sommerhalvåret.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten forekommer i Palearktis og Nord-Amerika, dessuten er det én art i Sørøst-Asia. En isolert forekomst er på New Zealand, der slekten er representert med hele 12 arter.

Systematisk inndeling / nordiske arter[rediger | rediger kilde]

Kilder og litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
  • Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
  • Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php - Sjekkliste over norske arter.
  • Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org
  • Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
  • Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]