Giftøgler

Giftøgler
	Vorteøgle øverst, gilaøgle nederst
	Nomenklatur
	Heloderma; Wiegmann, 1829
	Populærnavn
	giftøgler
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Krypdyr
Orden	Skjellkrypdyr
Gruppe	Anguimorpha
	Økologi
Antall arter:	2
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Nord-Amerika
	Inndelt i
	gilaøgle; vorteøgle;

Giftøgler er en gruppe øgler med bare to arter. De er tradisjonelt blitt betraktet som de eneste øglene med giftig bitt, men nyere forskning viser at mange øgler har evnen til å produsere gift.^[1]

Kroppen er nesten sylindrisk, med et stort, flattrykt hode. Beina er korte, og har fire tær. Halen er ganske kort, og kan ikke kastes av. Kroppslengden er 33–45 cm. Fargen er som regel brun, eller svart, men noen eksemplarer har en lys, gulaktig farge. På oversiden av kroppen sitter det store, konvekse skjell, som ikke overlapper. De store skjellene er ordnet i rekker, og rundt hvert stort skjell sitter en ring av mindre skjell. Under skjellene er det beinplater, som på hodet er vokst sammen med skallen.^[2]

Gruppen er utbredt fra det sørvestlige USA gjennom det vestlige Mexico til Guatemala, og finnes opptil 2000 m over havet. Gilaøglen lever i halvørken, mens vorteøglen finnes i skog. Giftøgler legger egg om sommeren, som blir gravd ned, og ikke klekkes før neste vår. Karakteristisk for gruppen er at de hovedsakelig eter virveldyr, som smågnagere, reptiler og fugleegg og -unger.

Giftkjertlene sitter i underkjeven, i motsetning til hos giftige slanger, som har giftkjertler i overkjeven. Etter at de har bitt forsøker de å holde seg fast med munnen, samtidig som de tygger for å få giften til å trenge inn. Bittet er smertefullt for mennesker, men det er ingen kjente tilfeller der mennesker har dødd av å bli bitt av en giftøgle.

Begge artene regnes til slekten Heloderma, som er den eneste nålevende slekten i familien Helodermatidae. Denne familien er igjen den eneste nålevende i en større gruppe, som kalles Monstersauria.^[3]

De første fossilene av Monstersauria er fra kritt, og omfatter Estesia og Gobiderma fra Mongolia, og Primaderma fra USA. Disse artene tilhører ikke Helodermatidae, men Paraderma fra kritt i Canada og USA regnes ofte til denne familien.

Sikre medlemmer av Helodermatidae er Eurheloderma gallicum fra eocen i Frankrike, og Lowesaurus matthewi fra oligocen i de amerikanske delstatene Colorado og Nebraska. I miocen levde Heloderma texana i Texas, og i samme epoke fantes det også en Heloderma-art i Florida.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ B.G. Fry m.fl. (2006). «Early evolution of the venom system in lizards and snakes» (PDF). Nature (439): 584–588. ISSN 1476-4687. doi:10.1038/nature04328. Arkivert fra originalen (PDF) 10. oktober 2017. Besøkt 14. januar 2010.
^ Ragnar Frislid (oversetter) (1987). Arne Semb-Johansson, red. Amfibier og krypdyr, bind 10 i serien Verdens dyr. J.W. Cappelens Forlag as. ISBN 82-525-1914-8. [originalens tittel Reptiles and Amphibians i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1986]
^ J.L. Conrad (2008). «Phylogeny and systematics of Squamata (Reptilia) based on morphology». Bulletin of the American Museum of Natural History (310): 1–182. ISSN 0003-0090.