Hellvik (Eigersund)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hellvik
LandNorges flagg Norge
FylkeRogaland
KommuneEigersund
Postnummer4375 Hellvik
Areal0,73 km²
Befolkning888[a] (2023)
Bef.tetthet1 216,4 innb./km²
Høyde o.h.12 meter
Kart
Hellvik
58°29′00″N 5°54′00″Ø

Hellvik er en bygd og et tettsted i Eigersund kommune i Rogaland. Tettstedet har 888[1] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger nord for Egersund. Fra gammelt av et tradisjonelt fiskesamfunn, men i dag er det få personer som lever av fiske på Hellvik.

Hellvikkaia er utskipningssted for eksporten av hvit labradoritt til hovedsakelig Sverige, Tyskland og Nederland, hvor den brukes til «hvit asfalt» og i bygg-industrien. Det hvite dagbruddet er synlig fra flere steder, sammen med store hauger med mellomstadier til ferdig pukk og singel.

Bygda er et aktivt samfunn med eget idrettslag, bedehus, skole, barnehage og mange aktive foreninger og lag for alle aldersgrupper. Bygda har blant annet egen golfbane i Maurholen, tilhørende Egersund golfklubb.

Havna på Hellvik er en av de bedre på kysten mellom Flekkefjord og Stavanger.

Hellvik er også kjent for det store byggfirmaet Hellvik Hus, de bygger bolig og fritidsboliger over hele Sør-Norge.

Den kjente vekkelsespredikanten John Olav Larssen var født på Hellvik.

Navn[rediger | rediger kilde]

Betydningen av navnet «Hellvik» er usikker. Trolig kommer det fra gno. Helluvík, sammensatt av vik og helle;[2] et flatt berg som ble brukt som laste- og losseplass. En annen mulighet er at navnet opprinnelig var Helgavík som kommer av det norrøne ordet «Heilagr» som i dag skrives «Hellig».[3][4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ Inge Særheim (2007). Stadnamn i Rogaland. Stavanger: Fagbokforlaget. s. 98. ISBN 978-82-7674-879-6. 
  3. ^ O. Rygh. «Norske Gaardnavne». Univeristetet i Oslo (UiO). 
  4. ^ Salveson, Aamund (1937). Jubileums- og bygdebok for Eigersund herad. Stavanger: Eirik Gjøsteins Boktrykkeri. s. 218.