Hellas' geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hellas' geografi
Europe location GRE.png
39°00′N 22°00′Ø
Grenser Albania 282 km
Bulgaria 494 km
Tyrkia 931 km
Makedonia 228 km
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

131 940 km²
130 860 km²
1 140 km²
Høyder
 – Høyeste:
 – Laveste:

Olymposfjellet 2 919 m
Middelhavet 0 m
Landegrenser 1 935 km
Kystlinje 15 021 km
Klima Middelhavsklima
Naturressurser Bauxitt, kull, magnesium, petroleum, marmor, sink, nikkel, bly, vannkraft, hvete, frukt og grønnsaker, tobakk, oliven, salt, druer, bomull
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Avlinger
 – Skog
 – Annet

19%
8%
50%
23%
Irrigert land 13 140 km² (1993 est.)
Gr-map.png

Satellittbilde av Hellas

Hellas' geografi består hovedsakelig av fjell, og nær 80 prosent er fjell og Hellas er således det mest fjellrike i Europa. De vestlige delene av Hellas består av innsjøer og våtmarksområder. Pindosfjellene ligger sentralt i de nordlige delene av fastlandet, og har en gjennomsnittlig høyde på 2 650 meter over havet. Disse fjellene henger geologisk sammen med øyene i Egeerhavet helt ned til Kreta og Rhodos. Sentral- og vest-Hellas har mange høye og bratte topper, delt opp av mange kløfter og andre karakteristiske landskapstrekk. Verdens nest dypeste kløft, Vikos, ligger her. Med et vertikalt fall på over 1 100 meter er den kun slått av Grand Canyon i USA. Olymposfjellet med sine 2 919 meter er Hellas' høyeste punkt.

Hellas ligger i Sørøst-Europa og består av den sørligste delen av Balkan, (også kalt det greske fastlandet) og halvøya Peloponnes. Hellas' to største byer, Athen og Thessaloniki, ligger her. I tillegg består Hellas av en 1425 av store og små øyer, hvorav 166 er bebodd. Øyene er delt inn i øygrupper slik som Kykladene, Dodekanesene, Sporadene, De joniske øyer, Nordlige egeiske øyer og De saroniske øyer. Øya Kreta ligger ikke i noen øygruppe. Det gjør heller ikke Kypros, som er nært knyttet til den greske interessesfæren, men som geografisk ligger nærmere Tyrkia.

Hellas grenser i nord til Bulgaria, Makedonia og Albania, i vest mot Det joniske hav, i sør mot Middelhavet og i øst mot Egeerhavet. Kystlinjen er 15 000 km lang. Landet strekker seg fra rundt 35°00′N til omtrent 42°00′N og fra 19°00′Ø til 28°30′Ø. Det får dermed store klimatiske variasjoner, selv om Middelhavet styrer det meste av klimaet.

Øygrupper[rediger | rediger kilde]

Kun større øyer er nevnt innenfor de respektive øygrupper. En rekke mindre og ubebodde øyer finnes også.

Kykladene[rediger | rediger kilde]

Kykladene består av Mykonos, Delos, Paros, Antiparos, Naxos, Koufonisia, Keros, Skhinoussas, Irakila, Donoussa, Amorgos, Ios, Folegandros, Santorini, Thirassia, Anafi, Milos, Sifnos, Serifos, Syros, Tinos, Kythnos, Kea og Andros.

Dodekanesene[rediger | rediger kilde]

Dodekanesene består av Rhodos, Khalki, Kastellorizo, Kos, Pserimos, Kalimnos, Tilos, Telendos, Nisyros, Leros, Patmos, Lipsi, Symi, Karpathos, Kasos og Astypalaia.

Sporadene[rediger | rediger kilde]

Sporadene består av Skiathos, Skopelos, Alonnisos og Skiros.

Joniske øyer[rediger | rediger kilde]

De joniske øyer består av Korfu, Paxos, Antipaxos, Lefkada, Ithaka, Kefallonia, Zakynthos og Kythira.

Nordlige egeiske øyer[rediger | rediger kilde]

Nordlige egeiske øyer i Egeerhavet består av Samos, Ikaria, Khios, Psara, Inousses, Lesbos, Limnos, Agios Efstratios, Thassos og Samothrake.

De saroniske øyer[rediger | rediger kilde]

De saroniske øyer består av Egina, Poros, Hydra og Spetses.

Klima[rediger | rediger kilde]

Det er ikke så enkelt å skildre klimaet i et land som har 2000 øyer, høye fjelltopper og luftmasser som kommer fra både subtropiske og polare strøk. Middelhavet styrer likevel det meste av klimaet, og den våteste tiden på året er vinteren. Somrene er så godt som helt tørre, og størst sjanse for regnbyger har man lengst nord, men selv Thessaloniki får bare noen få våte dager hver måned. Temperaturen i lavlandet blir ofte svært høy (30-35°C), og nattetemperaturen i Athen går normalt ikke under 22°C i juli og august. Hellas' varmeste områder er det indre lavlandet i Peloponnes og Thessalia. I kystområdene blir som regel varmen dempet av en lett sjøbris, og mange områder får en vedvarende nordlig vind kalt etesian. Som de fleste andre steder i verden minker temperaturen med høyden, men i Hellas kanskje mer enn andre steder. På en varm ettermiddag kan temperaturen faktisk synke med så mye som 8°C per 1000 m.

Nedbøren tar seg litt opp på høsten, og det kan da komme enkelte tordenbyger. Selv midtvinters er det likevel lengre perioder med sol, kalt "de lykkelege dagene". Mest nedbør får vestsiden av Pindos- og Peloponnesfjellene, ofte i form av snø. På grunn av alle fjellområdene og alle øyene har kaldluften fra nord problemer med å trenge langt sør. Det betyr at kystbyene i nord er mye kaldere enn Athen og de sørlige områdene om vinteren. Kraftig kulde er sjelden, men et par ganger om vinteren kan snøbygene gå så langt sør som til Peloponnes, og det er ofte frost i enkelte dalstrøk. Om våren minker nedbøren igjen, men i Thessaloniki begynner den tørre perioden først i juni.

Athen har en årlig nedbørsnormal på 402 mm, mens Thessaloniki i nord har 470 mm. Athen har derimot bare normalt 27 mm fra juni og ut august.

Fauna og flora[rediger | rediger kilde]

50% av Hellas er dekket av skoger med stor variasjon i vegetasjonen. En reise gjennom landet vil by på alt fra alpin barskog til typiske Middelhavsplanter som for eksempel palmer.

Seler, havskilpadder og andre sjeldne marine dyrearter lever i havene rundt Hellas, mens skogene er hjem for blant annet brunbjørn, gaupe og ulv. Også rådyr, villgeit, rødrev og villsvin lever her.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons finner du et atlas for Hellas


Koordinater: 39°00′N 22°00′Ø

Commons Commons: Category:Geography of Greece – bilder, video eller lyd