Heliometer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heliometer ved Kuffner observatoriet i Wien

Heliometer (fra gresk helios (sol) og metron (måle)) er et instrument som opprinnelig ble konstruert for å måle variasjonene i solens diameter gjennom årets årstider. I dag brukes betegnelsen også om moderne instrumeter med et større bruksområde.[1]

Det grunnleggende prinsippet er at en introduserer et delt element i den optiske banen i et teleskop slik at det dannes et dobbelbilde. Dersom det ene elementet kan beveges med en mikrometerskrue kan en utføre presise vinkelmålinger. Den enkelt metoden er å dele objektivet i to der den ene delen står fast og den andre kan flyttes med mikrometerskruen slik at to delene forflyttes langs skillelinjen mellom dem.

For å måle, for eksempel, solens diameter så skrur en til de to halvdelene av solen såvidt rører hverandre og avleser mikrometeret. Tilsvarende kan en måle avstanden mellom to stjerner ved at bildet av den ene såvidt rører bildet av den andre. (Egentlig kanten av den ene mot tilsvarende kant på den andre stjernen)

Linse delt i to
Dobbelbilde av solskiven

Den første bruk av dette prinsippet innen astronomiske målinger tilskrives Servington Savary fra Exeter i 1743. I 1748 videreførte Pierre Bouguer prinsippene ved målinger ved hjelp av dobbelbilder, men nå uten bruk av filamentmikrometer ved å flytte to linser med samme brennvidde. John Dollond kombinerte ideene til begge og ble den første som i 1754 laget det første praktiske heliometer. Så langt en kan se så var det Joseph von Fraunhofer som i ca 1820 benyttet en akromatisk linse og dermed skapte det første moderne heliometer.

Den første vellykkede målingen av avstanden til en stjerne ble gjort av Friedrich Bessel i 1838for stjernen 61 Cygni der han benyttet et Fraunhoferheliometer.[2] Dette var heliometeret ved observatoriet i Königsberg. Heliomteret var bygget av Joseph von Fraunhofers firma, men selv døde denne før heliometeret ble overlevert til Bessel.[3] [4]

Selv om heliometeret var vanskelig i bruk hadde det enkelte fortrinn som Bessel dro nytte av, blant annet en større synsvinkel enn mange andre refraktorer i perioden. Det kunne også minimere virkningen av atmosfærsisk turbulens sammenlignet med heliometer med filamentmikrometer.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wiktionary: Heliometer – ordbokoppføring