Heliodor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heliodor
Fødtca. 3. århundre[1][2][3]Rediger på Wikidata
Homs
Dødca. 4. århundre[1][4][3]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata

Heliodor (gresk Heliodorus) fra Emesa (Homs) i Syria var en fønikisk forfatter som vanligvis blir datert til 200-tallet e.Kr. og er kjent som forfatteren av en gresk romanse eller roman ved tittelen Aithiopika (Den etiopiske fortelling) eller noen ganger også for Theagenes og Chariklea. Verket har viktighet i litteraturhistorien som en tidlig roman.

I henhold til eget utsagn er Aithiopika «forfattet av en føniker fra Emesa, av Helios' ætt Theodosios’ sønn Heliodor».[5] Han skal ha tilhørt en familie bestående av soldyrkende prester, men i henhold til den eklektiske historikeren Socrates Scholasticus[6] var forfatteren av Aithiopika en Heliodorus, biskop av Tricca i Thessalia (Hellas). Denne tilskrivelsen er neppe sikker, og det nå generell enighet om den reelle forfatteren var en sofist fra 200-tallet e.Kr. som vi ellers vet lite eller ingenting om.

Aithiopika fikk ny oppmerksomhet i løpet av renessansen, etter å ha vært glemt i århundrer. Det ble funnet i et manuskript i biblioteket til Matthias Corvinus i 1526, siden trykket i Basel i 1534. Siden har andre manuskripter blitt gjenoppdaget. Verket omfatter 10 bøker eller deler, tilsvarende 250 moderne tekstsider. Fortellingen har handling fra Egypt hvor en ung kvinne som til tross for sin lyse hud er etiopisk prinsesse ved navn Kharikleia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Héliodore d'Emèse (02..?-03..?), BNF-ID 12083027v, besøkt 25. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Heliodor d’Èmesa, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0032357, besøkt 25. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b IdRef-ID 029143071[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Heliodorus-of-Emesa[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Sitert fra Haarberg, J., Selboe, T., og Aarset, H. E.: Verdenslitteraturhistorie. Den vestlige tradisjonen. Universitetsforlaget, Oslo 2007. Side 130. ISBN 978-82-15-00696-3.
  6. ^ Historia Ecclesiastica V. 22

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]