Helikopterplass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Helikopterplass ved Niagarafallene i Ontario i Canada.

En helikopterplass (også kalt heliport) er en flyplass beregnet utelukkende for helikoptre. Det er et hvert område på land, vann, bygning, skip eller annen fast eller flyttbar innretning der helikopter foretar start, landing, taksing eller er oppstilt. Helikopterplasser, som flyplasser, deles i naturlige landingsplasser og forberedte landingsplasser. Helikopterplasser på faste og flytende oljeplattformer og på skip kalles helikopterdekk.

Helikoptre er særlig godt egnet til, og har sitt fortrinn i, å kunne lande og starte nærmest hvor som helst hvor det er et åpent område, på naturlige landingsplasser, og benyttes i stor grad til dette i forbindelse med de oppdragene som de utfører, så som transportoppdrag, redningsoppdrag og luftambulanseoppdrag.

Helikopterplasser og helikopterdekk som benyttes til passasjerflyging er vanligvis bygd og drevet i samsvar med myndighetskrav. Disse kravene er basert på ICAOs internasjonale standarder i ICAO Annex 14 Part 2.

Helikopterplasser i Norge[rediger | rediger kilde]

De fleste forberedte helikopterplasser i Norge er tilknyttet sykehus eller anlagt på oljeplattformer.

I Norge er det en helikopterplass, Værøy helikopterhavn, som har regulær rutetrafikk.

Naturlig helikopterplass[rediger | rediger kilde]

Naturlig helikopterplass

Bruk av naturlige landingsplasser i Norge krever grunneiers tillatelse og er i tillegg regulert gjennom lov om motorferdsel i utmark. Generelt er det tillatt å lande en gang i blant på innmark, forutsatt at en har tillatelse fra den som eier området. I utmark er det betydelige begrensninger for vanlig flyging, men ikke for rednings- og ambulanseoppdrag.


Bygging og drift[rediger | rediger kilde]

I Norge skal helikopterplasser på land som har med enn 6 landinger pr uke tilfredsstille kravene i luftfartsregelverket og ha konsesjon og særskilt godkjenning fra Luftfartstilsynet.

I krav til konsesjon i BSL E 1-1 ligger blant annet at konsekvensene for miljøet, herunder støy skal vurderes. Dersom plassen ligger på en bygning er det krav om at det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse.

Helikopterplasser på land[rediger | rediger kilde]

Stor (militær) helikopterplass

Store helikopterplasser, som er plasser som skal godkjennes for trafikk under IFR-forhold og/eller som har separat landings- og startområde og settings- og løfteområde, har krav i BSL E 3-5 til:

  • Landings- og startområde, settings- og løfteområde, sikkerhetsområde og hinderfritt stigeområde
  • Taksebane, lufttaksebane og lufttransittrute
  • Oppstillingsplattform og oppstillingsplass
  • Fastsettelse av hinderflater
  • Identifisering, begrensning og merking av hinder
  • Merking
  • Lysanlegg
  • Utstyr og inngjerding med mer
  • Helikopterplassdata og kunngjøring av slike
Liten helikopterplass

Små helikopterplasser, som er helikopterplasser som skal godkjennes for trafikk under VFR-forhold og som har settings- og løfteområde sentrisk på landings- og startområde har krav i BSL E 3-6 til:

  • Landings- og startområde og sikkerhetsområde
  • Identifisering, begrensning og fjerning av hinder
  • Merking
  • Lysanlegg
  • Utstyr og inngjerding med mer
  • Helikopterplassdata og kunngjøring av slike

Helikopterplasser på land skal normalt ha en diameter på 1,5 ganger større enn det største helikopteret som bruker den. Ytterkanten er merket med en gul kantlinje.

Senter i landingsplassen skal være merket med en gul H med en gul sirkel rundt, med mindre plassen er beregnet for ambulanseflyging. Da skal sentrum være merket med en rød H på et gult kors. Den gule sirkelen viser settingspunktet, dvs hvor helikoptret skal lande på Hen, vanligvis slik at flygeren skal sitte på den den indre streken av den framre delen av sirkelen sett i landingsretningen. Da er helikopteret plassert gunstigst mulig i forhold til hindre rundt plassen.

De to lengste strekene i Hen viser hovedlandings- og startretningene som brukes på plassen, og tar blant annet hensyn til framherskende vindretning der plassen ligger.

Helikopterdekk[rediger | rediger kilde]

Helikopterdekk

Krav til hvordan helikopterdekk på faste eller flytende installasjoner som benyttes i forbindelse med petroleumsvirksomheten må være for at helikoptre skal kunne lande der med passasjerer finnes i BSL D 5-1. Her er det krav om blant annet:

  • Ansvar
  • Dokumentasjon og godkjenning m.m.
  • Plassering, utførelse og størrelse
  • Hindringer
  • Generelle krav
  • Visuelle hjelpemidler
  • Værinformasjon og meteorologisk utstyr
  • Operativ utrustning
  • Brann- og redningsberedskap
  • Vedlikehold og operasjon

Helikopterdekk på installasjoner som er bygd etter 31. desember 2008 skal ha en diameter på 1,25 ganger størrelsen på det største helikopteret som skal benytte dekket. Helikopterdekk på installasjoner som er bygd i perioden 1993 til 2008 behøver kun være 1 ganger størrelsen. Dekk bygd før dette skulle være 1,3 ganger rotordiameteren på det største helikopteret.