Helene Ragnhild Østby
| Helene Ragnhild Østby | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. nov. 1889[1] | ||
| Død | 15. mai 1978[1] (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
Helene Ragnhild Østby (født 30. november 1889, død 15. mai 1978) var en norsk-amerikansk forretningskvinne. Hun var også én av de 31 norske passasjerene som reiste med RMS «Titanic» på dens jomfruferd i 1912. Mot slutten av sitt liv jobbet hun som frivillig ved Rhode Island Hospital.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Familie[rediger | rediger kilde]
Helene Østby ble født i Providence i staten Rhode Island i USA. Hun hadde fire brødre og var eneste datter av juveléren Engelhart Cornelius Østby (1847–1912) og Lizzie May Webster (1854–1899). Hun giftet seg aldri.
Ombord på Titanic[rediger | rediger kilde]
I januar 1912 dro hun sammen med sin far på ferie til Europa. De drog til de sørlige delene av Europa og helt ned til Egypt. Da de var i Nice i Frankrike hørte de at det var mulig å reise tilbake til Amerika med Titanic. De kjøpte billetter og gikk ombord i Cherbourg. De reiste sammen på 1. klasse, men sov i hver sin lugar.
Etter at Titanic kolliderte med et isfjell natt mellom 14. og 15. april 1912 gikk hun ut i korridoren utenfor lugaren sin. Her møtte hun faren Engelhart og sammen med ekteparet Warren, som de hadde møtt i Egypt tidligere samme år, gikk de fire opp til båtdekket. De klarte å ta seg frem til livbåt 5, men Engelhart gikk snart tilbake til lugaren for å hente varmere tøy. Helene ble igjen og kom seg ombord i livbåt 5; hun overlevde forliset mens faren omkom. Farens lik ble senere funnet. Helene søkte White Star Line om erstatning på tilsammen 38 976 norske kroner for skadene og tapene etter forliset.[2]
Senere liv[rediger | rediger kilde]
Etter Titanic-forliset drog hun tilbake til Providence. I 1914 ble hun, samt hennes bror Harold og en av døtrene hans medeier av farens bedrift – «Østby & Barton». Samme år reiste de på forretningsreise til Tyskland. Harold og datteren hans drog tilbake til Amerika rett før krigens utbrudd, mens Østby ble igjen. Da krigen brøt ut flyktet hun først gjennom Flandern, for så å ta seg over til England og reiste tilbake til USA. Østby drog tilbake til Europa i 1930 og bodde i Brussel i ti år. Da andre verdenskrig brøt ut forlot hun Brussel og flyktet til Lisboa. Her bodde hun i tre måneder før hun kom tilbake til Providence i 1941. Hun drog aldri mer tilbake til Europa og bodde i Providence resten av sitt liv.
Hun døde i 1978 og ble gravlagt i nærheten av sin far.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopedia Titanica[Hentet fra Wikidata]
- ^ Om Engelhart Cornelius Østby - Encyclopedia Titanica