Heinrich von Schlanbusch
| Heinrich von Schlanbusch | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1640[1][2] | ||
| Død | 16. jan. 1705[2] | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson, Warden | ||
| Ektefelle | Elisabeth Dorothea Schlüter[3] | ||
| Far | Heinrich Schlanbusch[3] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Heinrich von Schlanbusch (født 1640 i Niedersachsen, død 16. januar 1705 på Eidsvoll) kom til Norge i 1685 og ble utnevnt til Oberberghauptmann og direktør for Kongsberg sølvverk og Røros kobberverk. Ved kongelig resolusjon av 11. august 1685 ble han utnevnt til Oberberghauptmann ved Oberbergamtet på Kongsberg, som administrerte alle bergverkene i Norge, og han opprettet Den Kongelige Mynt på Kongsberg. Ettersom Christian 5. utnevnte Schlanbusch til Berghauptmann med generalmajors rang (et embete som i Tyskland var forbeholdt adelen), kunne han nå sette et von foran slektsnavnet sitt.[4]
Schlanbusch var sønn av smeltehytteinspektør og dommer Heinrich Schlanbusch (1609–61) og Catharina Albrechts (1615–63/67). Selv giftet han seg med Elisabeth «Ilse» Dorothea Schlüter (død i februar 1705), datter av myntmester Henning Schlüter (død 1672) og Dorothea Susanne Eckhart (1607–70). Schlanbusch fulgte i sin fars, farfars og svigerfars spor som embetsmann med stilling som smeltehytteforvalter (Hüttenreuter), myntguardein[5] og tiendeforvalter (Zehntner).[6]
Sølvårene på Kongsberg gikk dypt ned i berget, og Schlanbusch gikk inn for dyptgripende endringer av driften. Han la om metodene til utvinning ved hjelp av vannhjul til å drive pumpene. Sølvverket fikk bygget et enormt anlegg med vannhjul i hjulstuer på fundamenter av stein, hele 50 dammer og et nett på 50 km kanaler for å drive vannhjulene. Medregnet heiser og pukkverk ble sølvverket under Schlanbusch's ledelse en av Nord-Europas største ingeniørbragder.[7]
Dermed gikk sølvverkets lønnsomhet kraftig opp, og dette gjorde Kongsberg sentral i den store nordiske krigen, for sølvverket bidro med over 300.000 rigsdaler til den danske krigskassen som betalte for blant annet opprustningen av Tordenskjolds styrker. Karl 12. ønsket derfor selv å ta beslag i Kongsberg, og den svenske hæravdelingen som ble stoppet på Norderhov av blant andre Anna Colbjørnsdatter, var underveis dit.[8]
Schlanbusch fikk den 10. november 1688 Eidsvoll verk i gave av kong Christian. Schlanbusch var da landets høyeste embetsmann i bergetaten. Det neste hundreåret ble Eidsvoll verk eid av tre generasjoner Schlanbusch, og opplevde en storhetstid.[9]
Schlanbusch fikk oppleve opprøret på Kongsberg i februar 1690, da befolkningen protesterte mot sine kummerlige kår. Noen få soldater prøvde å beskytte verkets funksjonærer mot en rasende folkemengde bevæpnet med stokker og stein. Til sist klarte to kompanier med påsatte bajonetter å gjenopprette ro og orden, og opprørets antatte anførere ble fengslet på Akershus festning.[10] Selv levde Schlanbusch på stor fot, og døde tynget av gjeld.[11]
Også sønnen Johan Ludevig Schlanbusch ble blant annet Berghauptmann og meddirektør på Kongsberg sølvverk, mens sønnene Friederich von Schlanbusch (1689-1728) og Frantz Henrich von Schlanbusch (d. 1740) ble oberster.
Sønnen Theodor Georg von Schlanbusch arvet Eidsvoll jernverk i 1705. Da han døde barnløs i 1750, gikk verket over til brorsønnen, «jaktjunker» (skoginspektør) Fredrik Legaard von Schlanbusch. Det ble en nedgangstid for verket.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Biographisches Lexikon der Münzmeister und Wardeine, Stempelschneider und Medailleure, oppført som Schlanbusch, Heinrich (1640–1705), Münzwardein, MMLO-ID 12524, besøkt 1. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 281[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Biographisches Lexikon der Münzmeister und Wardeine, Stempelschneider und Medailleure, MMLO-ID 12524, besøkt 2. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Berg, Bjørn Ivar: «Heinrich Schlanbusch» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 20. september 2023 fra [1]
- ^ «mynguardein», NAOB
- ^ Berg, Bjørn Ivar: «Heinrich Schlanbusch» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 20. september 2023 fra [2]
- ^ Claus Helberg: Til fots i fjellet (s. 68), 1993, ISBN 82-90339-35-6
- ^ Jon Brommeland: «Kongsberg sølvverks historie», NAGS-nytt
- ^ Eidsvoll: Jernverkshistorien
- ^ Jon Brommeland: «Kongsberg sølvverks historie», NAGS-nytt
- ^ Berg, Bjørn Ivar: «Heinrich Schlanbusch» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 20. september 2023 fra [3]
- ^ Eidsvoll: Jernverkshistorien
Kilder[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: ? |
Direktør for Kongsberg sølvverk
(1685–1705)
|
Etterfølger: x |