Heinrich Zimmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Heinrich Friedrich Zimmer, født 11. desember 1851 i Kastellaun, død 27. juli 1910 i Hahnenklee, Harz, var en tysk filolog.

Zimmer studerte under Rudolf von Roth ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen. Han oppnådde i 1876 filosofisk doktorgrad på avhandlingen Ostgermanisch und Westgermanisch. I 1878 ble han privatdozent i sanskrit og indoeuropeisk språkvitenskap i Berlin, han ble i 1881 utnevnt til professor i de samme emner i Greifswald og i 1901 til den første professor i keltisk filologi ved Humboldt-Universität zu Berlin. Hans mest kjente student var Rudolf Thurneysen, og han ble etterfulgt som professor av Kuno Meyer.

Innenfor germanistikk utgav Zimmer, foruten doktoravhandlingen, blant annet Die Nominalsuffixe a und ā in den germanischen Sprachen (1876), innen det indoeuropeiske blant annet Altindisches Leben (1879). Mest betydningsfull var likevel hans forskning på det keltologiske området. Han påviste blant annet gjennom en serie av studier av tidlig irsk litteratur beviser for at det hadde vært kontakt mellom Irland og Skandinavia allerede på 500-/600-tallet f.kr.

Zimmer publiserte sine viktigste i tidsskrift-serier, blant annet Keltische Studien (1-15, i "Zeitschrift für vergleichende Sprachforschung", bind 24-33), Keltische Beiträge (i "Zeitschrift für deutsches Altertum", bind 32-37) og Über die frühesten Beziehungen der Iren mit den Norgermanen (i Sitzungsberichte der Berliner Akademie der Wissenschaften", 1891).

Øvrige skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Glossæ hibernicæ (1881)
  • Keltische Studien (I, 1881; II, 1884)
  • Nennius vindicatus (1893, se Nennius)
  • Pelagius in Irland. Texte und Untersuchungen zur patristischen Litteratur (1901)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Small Sketch of Owl.pngDenne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Nordisk familjebok, Zimmer, Heinrich, 1913.