Heinrich Barth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Heinrich Barth
Heinrich Barth
Heinrich Barth med signatur, 1862
Født 16. februar 1821
Hamburg
Død 25. november 1865 (44 år)
Berlin
Yrke Forfatter, historiker
Nasjonalitet Tyskland Tyskland
Språk Tysk
Sjanger Forskning, reisebeskrivelser
Debut Corinthiorum commercii et mercaturae historiae particula
latinsk doktoravhandling 1844

Heinrich Barth (født 16. februar 1821 i Hamburg, 25. november 1865 i Berlin) var en tysk forsker, historiker, filolog og forfatter med særlig fokus på Afrika. Han var historiker og studerte arkeologi. Han er mest kjent for at han fra 1850 til 1855 reiste rundt i Sahara og Afrika og lærte seg flere av språkene som ble snakket der. Da han kom tilbake fra denne 5 år lange reisen skrev han en bok på cirka 3 500 sider der han beskrev reisen og oppdagelsene sine i detalj.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Barth studerte 1839-44 språkvitenskap og arkeologi og fattet under en reise til Italia (1840) planen om en forskningsreise tll Middelhavets kystområder. Årene 1845-47 bereiste han samtlige land på Middelhavets sør- og østkyst fra Marokko til Konstantinopel. Reisens resultater skildret han i Wanderungen durch die Küstenländer des Mittelmeers ausgeführt in den Jahren 1845, 1846 und 1847.

Barths store Afrikareise 1850-1855[rediger | rediger kilde]

Etter en kort virksomhet som privatdosent ved universitetet i Berlin sluttet han seg likesom Adolf Overweg til den ekspedisjon som den britiske regjering sendte til Sudan under James Richardson. Barth kom på slutten av 1849 til Philippeville ved Alger, reiste derfra til Tripolis, der ekspedisjonen ble organisert, og i mars 1850 til Murzuk.

Barths reise gjennom fra 1850 til 1855

Gjennom Sahara fortsatte reisen til Aïr, og fra Tintellust, der ekspedisjonen gjorde et lengre opphold hos lokalherskeren Annur, foretok Barth en utflukt til Agadez og inngikk en handelstraktat med landets regent.

Barths kart over Timbuktu, 1855

Den 11. januar 1851 skiltes de tre reisende i Damerghu på grensen av Sahara og Sudan. Barth nådde tre uker senere Kano, hovedstaden i Sokoto, og fortsatte herifra reisen til Bornus hovedstad, Kuka, det av den britiske regjering bestemte mål, dit han ankom i april. I mai sammentraff han her med Overweg.

Richardson døde allerede den 4. mars 1851 noen dagsreiser fra Kuka, men Barth reddet hans dagbøker, som ble sendt tll London. Fra Kuka dro Barth videre sørover til Adamaua, og den 18. juni 1851 traff han på Benueflodens øvre løp. Etter et opphold i Kuka besøkte han Kanem og Musgo sammen med Overweg, og alene, med Kuka som utgangspunkt, på en lengre utflukt i 1852 Bagirmi.

Overweg døde den 27. september 1852 ikke langt fra Kuka, som Barth forlot i november, og 7. september 1853 nådde han Timbuktu via Zinder, Sokoto og Say ved Nigerfloden, delvis gjennom temmelig ukjente områder sør for Nigerflodens store bue. Etter åtte måneders opphold i Timbuktu reiste Barth i mai 1854 tilbake til Say ved Nigerfloden og nådde Kuka i desember etter å kort før mellom Kano og Kuka å ha truffet Eduard Vogel, som var utsendt av den britiske regjeringen for å tilslutte seg ham og Overweg. I mai 1855 inledet Barth til slutt hjemreisen, ankom i august Tripolis og nådde efter omkring seks års fravær Europa.

Hovedresultatene av denne reise, under hvilken Barth tilbakela omkring 20.000 km, var: Bedre kjennskap til Sahara, omfattende undersøkelser av traktene omkring Tsjadsjøen og sørlige Sudan, og funnet av Benues øvre løp. Han beskrev sin store reise i Reisen und Entdeckungen in Nord- och Centralafrika in den Jahren 1849 bis 1855 (fem bind, 1857-58).

Senere reiser og virke[rediger | rediger kilde]

Barth innledet i 1858 en reise til Lilleasia. I 1861 besøkte han Spania, 1862 Tyrkia, 1864 Italia, 1865 Dalmatia og Montenegro. Han opprettet Carl-Ritter-Stiftung i Berlin for geografiens fremme og ble utnevnt i 1865 til professor ved det derværende universitet. Han forfattet også en rekke større og mindre geografiske, arkeologiske og kulturhistoriske arbeider om Afrika og Middelhavslandene.

Barth er gravlagt i Gravlundene ved Halleporten.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Chisholm, Hugh, red. (1911): «Barth, Heinrich» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press
  • Adu Boahen, Albert (1964): Britain, the Sahara and the Western Sudan, 1788-1861, Oxford: Claredon Press, ISBN 978-0-19-821625-4.
  • Barth, Heinrich; Kirk-Greene, A.H.M. red. (1962): Barth's Travels in Nigeria : extracts from the journal of Heinrich Barth's travels in Nigeria, 1850-1855, London: Oxford University Press, OCLC 6083393.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Heinrich Barth – bilder, video eller lyd