Heini Havreki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
HúsavíkFærøyene, stedet hvor Heini angivelig skal ha strandet etter et skipsforlis

Heine Jonsson eller Heine Johnsøn (født 1514 i Bergen, død 1576Radøy), på færøysk kalt Heini Havreki («Heine den skibbrudne»), var en av de aller første lutherske prestene i Norge og den første lutherske presten på Færøyene.

Han var sønn av den islandske, katolske presten Jon Haraldson (født 1480). Heini skal ha strandet ved HúsavíkSandoy, en av Færøyene, da skipet han og hans venner seilte, forulykket. Slik fikk Heini tilnavnet «Havreki», altså «den skibbrudne». De ble tatt hånd om av den lokale kvinnen Herborg. Vennene dro senere hjem til Norge, mens Heini giftet seg med Herborg og ble værende på Færøyene. De fikk sønnen Jógvan Heinason (1541–1602), som senere ble lagmann på øyene, og datteren Herborg (født 1542). Som enkemann giftet Heini seg med norske Gyri Arnbjørnsdatter, som han fikk sønnen Magnus Heinason (1545–1589) med. En annen historie går ut på at Heini strandet på Eysturoy eller Norðoyar, og at Heini da var den eneste overlevende ombord. Da han kom i land skal han ha bygd en kirke, gravlagt sine venner like ved, og deretter viet sitt liv til å tjene Gud.

Heini hadde ulike kirkelige stillinger på Færøyene, blant annet som sogneprest på Eysturoy, inntil han fikk en prestestilling på Radøy i Hordaland i 1566. Han døde der ti år senere.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Young, G.V.C. (1979). From the Vikings to the Reformation. A Chronicle of the Faroe Islands up to 1538. Isle of Man: Shearwater Press.