Heimevernsungdommen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Heimevernsungdommen
Stiftet 1945
GIHV Generalmajor Tor Rune Raabye
Eier Heimevernet
Nettside forsvaret.no

Heimevernsungdommen (HVU) er en frivillig organisasjon for ungdom mellom 16 og 21 år, hvis formål er å bedrive organisert militær feltsport, informere om forsvaret samt motivere og rekruttere ungdommer til tjeneste i Forsvaret. Selv om dette er en militær avdeling underlagt Heimevernet, skal det ikke gis stridsrelatert utdanning til Heimevernsungdommen,[1] og Heimevernsungdommene har ikke mulighet til å oppbevare våpen hjemme.

Ungdom som er medlemmer får opplæring etter et spesielt opplæringsprogram som er godkjent av Generalinspektøren for Heimevernet. Ungdommene får ingen stridsrelatert opplæring da de regnes som ikke-stridende. De har ingen plikter ovenfor Forsvaret og blir ikke mobiliserte i en eventuell krigssituasjon.[1] Ved fylte 21 år eventuelt ved påbegynnelse av førstegangstjeneste eller befalsskole frafaller medlemskapet i organisasjonen.

Aktivitetene i Heimevernsungdommen har hovedvekt på idretts- og friluftsaktivitet. Ungdommene får opplæring i blant annet sanitet, samband, bivuakk, sluttet orden, spredt orden, organiseringen av Forsvaret og andre ikke-stridsrelaterte emner. Ungdommene får opplæring i våpensikkerhet og skyting. Våpenet de bruker er AG3HVU, et geværet som er identisk med AG3, men som er modifisert slik at det ikke er mulig med helautomatisk ild.

HV-ungdommen blir ledet av befal som er utdannet i Forsvaret, og som har gått gjennom et eget ungdomslederkurs.

I de senere årene har oppslutningen om HV-ungdommen falt. På midten av 90-tallet var det ca. 2000 HV-ungdommer rundt omkring i landet. I dag er det ca. 700 ungdommer, hvorav ca. 20% er jenter.

Undervisningstema[rediger | rediger kilde]

HV-ungdomsarbeidet har et eget utdanningsprogram, og HV-ungdommene blir opplært i en del militære fagfelt, slik som samband, sanitet, våpentjeneste og sluttet orden. I tillegg til rent militære tema, er det også holdningsskapende informasjon om alkohol og narkotika, samt informasjon om forsvaret generelt.

  • Sluttet orden
  • Sanitet
  • Våpentjeneste
  • Fysisk fostring
  • Samband
  • Feltliv Sommer
  • Feltliv vinter
  • Holdninger
  • Informasjon om forsvaret/FN/NATO
  • Informasjon om Heimevernet spesielt
  • Utdanning i forsvaret

[2]

Formål[rediger | rediger kilde]

Målet med opplæringen i HVU er

  • Lære ungdommen betydningen av orden, ansvarsfølelse og godt kameratskap.
  • Aktivisere dem gjennom opplæring, øvinger, konkurranser og samlinger.
  • Gi dem saklig orientering om forsvaret og dets plass i samfunnet
  • Trening på opptakskrav til befalsutdannelse

Opptakskrav[rediger | rediger kilde]

Siden HVU er underlagt Heimevernet, og det følgelig er omgang med våpen, og samt at det er mulig HV-ungdommene kan komme i kontakt med gradert materiell og informasjon, må de som søker HV-ungdommen oppfylle disse kravene.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Starten[rediger | rediger kilde]

Heimevernet satset nesten fra første dag på å få med seg ungdom. Allerede i et utkast til «Bestemmelser om etablering av hjemmevernet», som ble sendt ut av daværende generalinspektør Wilhelm von Tangen Hansteen i desember 1945, ble det foreslått at ungdom over 17 år skulle kunne antas som heimevernsmenn hvis de forøvrig fylte vilkårene, og at gutter i alderen 15 til 17 år kunne antas, «når de var fysisk sterke nok». Noen forutsetninger og begrensninger var det riktignok, eksempelvis måtte de ha sine foresattes samtykke, samt at de bare skulle «anvendes til lettere tjeneste og forberede seg til å tre inn som virkelige hjemmevernsmenn» ved fylte 17 år. Dette var ikke myndighetene villige til, og det hele endte med at Heimevernet fikk anledning til å ta opp frivillige over 17 år.

Heimevernsloven av 1953 fastsatte en nedre aldersgrense for HV-soldater på 17 år, og Heimevernet var den eneste grenen som ble tillatt å drive forsvarsmessig opplæring av ungdom mellom 17 år og vernepliktig alder.

De første 12-13 årene ble HV-ungdommene under vernepliktsalder utdannet sammen med resten av HV-mannskapene, men i enkelte områder ble det tidlig dannet egne ungdomsavdelinger. I 1959 mente Generalinspektør Bangstad at ungdomsarbeidet måtte komme inn i mer organiserte former, og frivillige 17-åringer burde ikke «bli møtt med tre timers eksersis i sluttet orden og anstandsøvelser, noe som ganske ofte vil gi han avsmak for bestandig.» Foreløpige retningslinjer ble laget og sendt ut på generalinspektørens initiativ. Ungdomsarbeidet skulle intensiveres der det lå til rette for det, og erfaringer skulle høstes. Målet var at ungdommen skulle få en sunn og oppdragende fritidsbeskjeftigelse. Opplæringen måtte også være av en slik art, at den vakte interesse.

Direktivet som etter hvert ble utarbeidet, antydet at man normalt burde avholde øvelsene på fritiden, men hovedvekt på lørdag og søndagsøvelser, og at de i størst mulig grad skulle drives i skog og mark. Primært burde ungdomsarbeidet organiseres i egne ungdomsgrupper eller avdelinger, men der antallet ikke var stor nok til det, kunne man la ungdommene bli integrert i de vanlige HV-oppsetningene.

I 1957 ble Rekruttbatteriet opprettet, en gruppe som fremdeles er aktiv. Rekruttbatteriet var underlagt Luftvernsheimevernet (LVHV) frem til 1997 og nedleggelsen av Fornebu Flyplass.

I Trondheim ble det i 1959 etablert en motorsykkelungdomsgruppe. I 1961 var HV12s ungdomsavdeling Trondheim etablert, med fenrik Harry Nilsen som leder.

I februar 1972 fikk HV-ungdommen tildelt AG3, og frem til 1981 hadde HV-ungdommen dette våpenet. Før dette hadde de brukt våpen som Mauser, Schmeiser og MG34, for å nevne noen.

Den første mai 1979 ble det kastet en bombe mot 1. mai-toget i Oslo. Gjerningsmannen var Petter Kristian Kyvik, en tidligere HV-ungdom.[3]

Hadelandsdrapene[rediger | rediger kilde]

Se egen artikkel: Hadelandsdrapene

Hadelandsdrapene fant sted 22. februar 1981, da to menn ble drept ved en bro i et øde skogsområde på Hadeland. Gjerningsmennene var Johnny Olsen, og to andre menn. Olsen og hans kamerater var medlemmer av «Norges Germanske Armé». Olsen og en av kameratene hadde vært HV-ungdom, den siste hadde fått sin søknad om å bli HV-ungdom avslått. De fem mennene hadde tidligere stjålet våpen fra et våpenlager eid av Heimevernet. Da to av mennene ville ha betaling for tyveriet av våpnene, falt de i unåde hos Olsen, som også fryktet at de ville gå til politiet. Sammen med sine medsammensvorne likviderte de derfor de to mennene. Olsen og hans sammensvorne visste imidlertid ikke at den ene av de to drepte allerede hadde sprukket under avhør med politiet, og at det var fullt med politi i området de befant seg i. Ved broen hvor drapene skjedde, hadde Olsen og hans kamerat gått ut sammen med ofrene, og uten forvarsel skjøt Olsen dem i nakken. Kameraten hans skjøt etterpå med en maskinpistol. De to ble skutt med tilsammen 29 skudd. På vei bort fra åstedet møtte Olsen og hans kamerat den første politisperringen. Denne klarte de to å komme seg forbi, og flere skuddsalver ble avfyrt mot politiet. Etter en biljakt endte flukten, da bilen kjørte av veien og ble stående fast i snøen. Olsen ble dømt til 18 års fengsel. Etter 12 år bak murene ble han løslatt på prøve i 1993. De to andre ble dømt til 18 og 12 år for dobbeltdrapet.[4],[5]

I 1985 ble moskéen i Frognerveien i Oslo utsatt for ett attentat med dynamitt. Gjerningsmannen var fra HV.

I 1996 ble 2 personer drept da en håndgranat ble sprengt under en privatfest. Gjerningsmannen var en da 18 år gammel HV-ungdom.

Baneheiasaken[rediger | rediger kilde]

Se egen artikkel:Baneheia-saken

Den 19. mai 2000 ble Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand av Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen. De to gjerningsmennene hadde tidligere vært HV-ungdommer. Viggo Kristiansen hadde sluttet etter ett år, som følge av en krangel, mens Jan Helge Andersen fortsatt var HV-ungdom da han ble pågrepet av politiet.

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Alle disse hendelsene hadde konsekvenser for HV-ungdommen. HVU har flere ganger vært nær nedleggelse. Daværende forsvarsminister, Thorvald Stoltenberg, ville legge ned hele organisasjonen etter Hadelandsdrapene, men han fikk ikke gjennomslag for dette. I en del år ble AG3 ble byttet ut med Mauser M98, et boltriflevåpen, og dette varte helt frem til 1996, da de igjen ble byttet tilbake til AG3, men nå en versjon som er modifisert til kun å skyte enkeltskudd. Også i utdanningsprogrammet til heimevernsungdommen ble det innført begrensninger. Tidligere var det slik at HV-ungdommer lærte det samme som regulære Heimevernssoldater, men nå hadde det blitt satt begrensninger til ikke-stridsrelaterte tema, slik som samband, sanitet og sluttet orden.

Samlinger[rediger | rediger kilde]

HV-ungdommer som er aktive, og som på andre måter utmerker seg, får sjansen til å delta på diverse nasjonale samlinger, konkurranser og utvekslinger med utenlandske avdelinger.

Utveksling HV/USNG[rediger | rediger kilde]

Utvekslingen mellom Minnesota USNG og HV er den lengst varende gjensidige utvekslingen USA har med ett annet land. Utvekslingen startet i 1974, og ca. 40 HV-ungdommer deltok. Det er mange tradisjoner forbundet med utvekslingen, og det er konkurranse om å få delta på den. I 2006 var det også første gang at Heimevernets innsatsstyrke deltok i utvekslingen, men HV-ungdommene og innsatsstyrkepersonellet har to forskjellige program i de 10 dagene utvekslingen varer. Under utvekslingen får HV-ungdommene også anledning til å bo hos en amerikansk familie for en helg, den såkalte «Buddyweekend». Den amerikanske delen av utvekslingen skjer i Camp Ripley i Minnesota, mens den norske delen foregår på Værnes i Stjørdal kommune.

HVULK[rediger | rediger kilde]

HVULK er HeimeVernsUngdommens LandsKonkuranse, og har foregått siden 2003 på Værnes, med HVUV som arrangør. Tidligere delte daværende HVSKD, nå HVSKS, og HVSKT (er nå nedlagt) på arrangeringen. HVULK er en distriktskonkurranse, og i 2006 var HV-12 vinnere. Øvelsene under konkurransen innbefatter blant annet orientering, skyting, løp, svømming og «case»-oppgaver. Det er også vanlig at lag fra andre land enn Norge deltar. Det har blant annet vært sendt lag fra Sverige og Estland. Fra og med sommeren 2007 er det mulig lottenes landskonkurranse arrangeres samtidig som HV-ungdommenes. I 2009 så flyttet HVULKen tilbake til Heistadmoen og i 2012 ble det bestemt av Sjef HV-03 og Generalinspektøren for Heimevernet at HVULKen skal holdes fast på Heistadmoen. HVULK 2011 ble vunnet av HV-08, mens HVULK 2012, 2013 og 2014 ble vunnet av HV-12.

Ungdomstävlingen ved Hemvärnets stridsskola[rediger | rediger kilde]

Ungdomstävlingen ved det svenske heimevernets stridsskole er en konkuranse av lik art som den Norske landskonkuransen. Konkuransen har blitt arrangert siden 1956 og det er ca. 70 deltagende lag. Den Norske delegasjonen består av vinnerne av HVULK. Andre deltagende nasjoner enn vertslandet er blant annet Norge, Finland, Estland, Latvia og Litauen. Både i 2013 og 2014 Har HV-12 som vinnere av HVULK også prestert meget godt i Rikstävlingen og tatt mange høye plasseringer, med blant annet HV-12 på førsteplass på herresiden.

Utveksling HV/RCBACF[rediger | rediger kilde]

På årlig basis skjer det en utveksling med Royal County of Berkshire Army Cadet Force, RCBACF. Det ene året er britiske ungdommer i en alder fra 14 år og opp til 20 i Norge. Neste år er ungdommene fra Norge over å besøker britene. Britene betaler selv for turen til Norge, da tilbudet der borte er mer en avlastning for foreldre som selv er i forsvaret eller som ikke helt klarer å håndtere barna. Ungdommene i RCBACF har et helt annet utdanningsprogram enn de norske ungdommene. RCBACFs utdanningsprogram har ikke de samme begrensningene som i Norge når det gjelder stridsrelatert utdanning og aktivitet.

I år 2006 var 70 norske og britiske ungdommer samlet på Kongsvinger Festning i en uke. I løpet av uken lærte ungdommene fra England den norske vinter å kjenne. Noen hadde aldri sett snø før. Det ble også anledning å stå i Trysilbakkene under en felttur på fjellet der. Ungdommene hadde to dager i telt på vidda med ned mot 30 minus og noen kilometer med natoplankemarsj. Tøffe utfordringer for britiske ungdommer uten erfaring med vinter.

Det har tidligere vært HV-04 som har vært vertsdistrikt, men etter at dette ble lagt ned overtok Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02 over denne rollen. Sommeren 2007 dro de norske ungdommene over til England.

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

HVU er ikke fritt for kontroverser. Ofte har folk som har vært kritiske til HVU, påstått at organisasjonen er en yngleplass for nynazisme. Enkelte nazistiske miljøer, kanskje spesielt Vigrid har oppfordret sine medlemmer til å melde seg inn HVU og lignende organisasjoner med det formål å få våpenopplæring og trening til ny-nazistiske formål.[6] GIHV, Bernt Iver Ferdinand Brovold, har på sin side uttalt at det ikke er aktuelt at nazister skal kunne melde seg inn i HVU, og at disse skal bli silt ut i HV-nemnden.

Til tross for politiets arbeid i HV-nemnden, har det hendt at nazister har kommet inn i HVU. Nazisme i HVU har tidligere vært et problem, noe som har gjort at Heimevernestaben har inngått samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste med utveksling av informasjon av hvilke symboler, musikkgrupper og steder som er relatert til ny-nazisme. Dette gjør det lettere for ungdomsledere og ungdomsbefal å se etter tegn, og på et tidligere stadium ekskludere medlemmer som har nazistiske holdninger.

Utlandet[rediger | rediger kilde]

Noen land har tilsvarende organisasjoner, slik som f.eks svenske Hemvärnsungdom, engelske Army Cadet Force og amerikanske JROTC

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brox, Karl H. Fra Hegra til Haltdalen, side 233-256, Klæbu 1998 ISBN 82-519-1334-9
  • Ulateig, Egil Heimevernets hjerte, Dombås 1998 ISBN 82-994695-0-3
  • Stor-Oslo HV-distrikt 02 gjennom 40 år