Heimevernets innsatsstyrker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En soldat fra innsatsstyrken i 2009. Han er utstyrt med M04 lett felt uniform, Bear stridsvest og automatgeværet HK 416.

Heimevernets innsatsstyrker er Heimevernets spydspiss og består av mobile og fleksible enheter. Det er en innsatsstyrke i hvert distrikt, og stryrken utgjør i dag til sammen om lag 5000 mannskaper og befal på landsbasis. Oppsetningen vil reduseres til 3000 over tid.

Styrken har høy prioritet på treningsressurser og materiell og skal være klare til å løse oppdrag innen 24 timer. Mannskaper og befal er frivillige og tjenestegjør inntil 30 dager i året i henhold til kontrakt og faste lønnsbetingelser med Forsvaret.

Søknad om deltakelse som frivillig fordrer at søkeren har fullført førstegangstjenesten, har plettfri vandel, kan sikkerhetsklareres, og kan gi tilfredsstillene resultater under en opptaksprosess som innebærer testing av fysisk form, holdninger, motivasjon, m.v.

Ved opptak signerers det engasjementskontrakt av 3 års varighet.


Troppene[rediger | rediger kilde]

Innsatstropp

Hovedtyngden i styrken er de infanteribaserte innsatstroppene.

Innsatstroppene består av flere geværlag hvor hovedbestykning utgjør HK416, MG-3, HK 40 mm HK AG416 granatkaster, Glock 17, håndgranater, mv. Troppene har i tillegg et kanonlag (med Carl Gustav RFK), et oppklaringslag og et MØR-lag (utstyrt med Materiellødeleggelsesrifle). Fra 1.januar 2014 ble MØR-lagene tatt ut av innsatstroppene.

Innsatstroppene har sine hovedoppgaver i å sikre objekter, utøve styrkebeskyttelse, isolere, anholde og bekjempe en eventuell bevæpnet fiende. Noen av innsatstroppene har egne lag med operatører som trener SIBO, strid i bebygd område.


Jegertropp

Jegertroppene har oppgaver innen oppklaring, overvåkning & kontroll, observasjon og etterretning, patruljering, klarering og sikring av kritiske punkter. Tjenesten som jeger regnes som tidvis fysisk krevende, da lagene skal kunne løse oppdrag til fots og med relativt tung pakning.


Skarpskyttertropp

Heimevernet hadde frem til 1. januar 2014 fire skarpskyttertropper. De resterende distriktene fikk samtidig en skarpskyttertropp. De skal være nettverksbaserte og fokusere på styrkebeskyttelse, bekjempelse av fiendtlige styrker samt observasjon og etterretning. Troppen er oppsatt med finkalibret skarpskytterrifle HK417 og 12,7 mm materiell-ødeleggelsesrifle (MØR).


Militærpoliti

MP skal etterforske straffe- og disiplinærsaker, drive trafikktjeneste, ordenstjeneste, redningstjeneste, krigsfangetjeneste og vakt-/sikringstjeneste. Alt MP-personell har politi- eller MP-utdanning.


Hundetropp

Heimevernet har 10 hundelag med kapasitet på patrulje, varsling, redning og søk. Søkshunder skal være i hundetropper fordelt ut på alle fire regionene til Heimevernet.


Sanitetstropp

Sanitetstropp består av utrykningslag og hjelpeplasslag, og vil unntaksvis operere i troppsforband. Sanitetstropp har som hovedoppgave å være i stand til å støtte distriktenes operasjoner gjennom forebyggende tiltak og hygiene for å forhindre skade/sykdom, førstehjelp på skadested, stabiliserende og livreddende behandling og evakuering fra skadested til første medisinske behandlingssted. I tillegg skal sanitetstroppen etablere og drifte en hjelpeplass. Troppene er oppsatt med ambulanse, hjertestarter, oksygenutstyr osv.


CBRN-tropp

CBRN omhandler Chemical, biological, radiological og nuclear. Skal ha evne til å detektere atom-/kjernefysiske, bilogiske og kjemiske stridsmidler, samt detektere utslipp fra kjemisk industri. Troppen skal også utføre rens av personell og materiell.


Stabstropp

Hvert distrikt har en stabstropp. Troppen har kapasitet til å støtte Innsatsstaben med etterretning-, og ops-kapasitet, samt å kunne støtte egen organisasjon med sanitet og annen stabs- og logistikk-støtte.


Sambandstropp

Hvert distrikt vil ha en sambandstropp. Troppen skal ha kapasitet for å støtte samband og kommunikasjon.


016-tropp

HV016 var Heimevernets spesialavdeling og hadde militær livvaktstjeneste, strid i bebygde områder og offensive operasjoner som spesialitet. Med virkning fra januar 2011 ble spesialavdelingen besluttet nedlagt av forsvarssjef Harald Sunde. Nedleggelsen fant sted uten av det ble gjennomført nødvendige prosesser for å kartlegge beredskapsmessige konsekvenser.

Sjøheimevernet


Kystmeldepost

Kystmeldeposten deployeres med flerbruksfartøy og kjøretøy. Kystmeldepostlag opererer under alle forhold og utrustes med det beste tekniske og taktiske materiell for denne type operasjoner. Kystmeldepostene skal ved bruk av mobil radar ha kapasitet til å overvåke, identifisere og rapportere maritim aktivitet i et ansvarsområde.


Bordingslag

Bordingslagene opererer fra Heimevernets hurtiggående båter i Hårek- og Gyda-klassen. De skal kunne utføre visitering, kontroll og ransaking av fartøy. I tillegg skal de utføre styrkebeskyttelse og støtte til politi og andre forsvarsenheter. En bordingstropp består av operatører selektert på bakgrunn av mental innstilling, modenhet og fysisk kapasitet. Personellet utdannes gjennom en rekke kurs som leder fram til status som bordingsoperatør.


Dykkerlag

Dykkerlagene har som hovedoppgave å drive med inspeksjon, søk og kontroll av: løfte- og heveoperasjoner, foto- og videodokumentasjon, støtte andre forsvarsgrener og søk og redning.

Dykkerlag opererer i all hovedsak fra land, og betjener biler og gummibåter. Annet aktuelt utstyr er søksmateriell, undervannsscootere og video- og lysrigg. Dykkerne har god kapasitet når det gjelder dybder og bunntid.

Dykkere som tjenestegjør i innsatsstyrken rekrutteres kun fra personell utdannet ved Dykker- og froskemannsskolen (DFS). Det stilles fysiske og psykiske krav tilsvarende som for tjenestegjørende militære dykkere.


Fartøyskvadron

Fartøyskvadronen består av 12 FBF (flerbruksfartøy) og to REINE klasser (kommando/forsyningsfartøy) disse er ryggraden i sjøheimevernets innsatsstyrke og bistår ved bording.

Avdelinger[rediger | rediger kilde]

Alle innsatsstyrkene har fått navn etter operasjoner Kompani Linge planla eller gjennomførte under 2. verdenskrig. Navnene er valgt i samråd med Lingeklubben.

Heimevernets innsatsstyrker
Distrikt Navn på styrken
Oslofjord Heimevernsdistrikt 01 Polar Bear VI
Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02 Derby
Telemark og Buskerud Heimevernsdistrikt 03 Gunnerside
Opplandske Heimevernsdistrikt 05 Grebe
Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 Varg
Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 Osprey
Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 Bjørn West
Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt 11 Archery
Trøndelag Heimevernsdistrikt 12 Rype
Sør-Hålogaland Heimevernsdistrikt 14 Heron
Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt 16 Claymore
Vest-Finnmark Heimevernsdistrikt 17 Ida & Lyra
--"-- Delfin
SHV gruppe Sør Bundle
--"-- Salamander
SHV gruppe Nord Anklet
--"-- Waxwing

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]