Heidelbergmennesket
| Heidelbergmennesket | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Homo heidelbergensis 1907 |
| Norsk(e) navn: | Heidelbergmennesket |
| Hører til: | mennesker, menneskeaper, østaper |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | Afrika, Europa |
Homo heidelbergensis er en mellomform før utviklingen av moderne mennesker, og sannsynligvis stamfar for både neandertalere og Homo sapiens.[1] Denne menneskearten har sitt navn fra et tidlig funnsted, Heidelberg i Tyskland, hvor det er gjort funn av 400 000 år gamle rester av kjevebein og redskaper i bein og stein. Kanskje brukte de også ild.[2]
De levde i Afrika og Europa fra om lag 600 000 til 200 000 år siden.[3] Trolig levde de også i en migrasjonsrute gjennom Midtøsten.
Viktige funnsteder inkluderer Kabwe (Zambia), Elandsfontein (Sør-Afrika), Tanzania, Bodo (Etiopia), Petralona (Hellas), Arago (Frankrike), og det første funnstedet - Mauer nær Heidelberg i Tyskland.
Heidelbergmennesket hadde et kranium på 1 225-1 300 cm³, langt større enn forgjengeren Homo ergaster (600-910 cm³), og ikke så mye mindre enn neandertalerne (1 125-1 550 cm³). Kraniet hadde store øyenbrynsben, lavt panneben og tykk hodeskalle. Dette tydet på at feste for store tyggemuskler hadde stor fysiologisk betydning.[4]
Det antas at Homo heidelbergensis ga opphav til en ny art - Homo neanderthalensis - i Europa omkring 400 000 år siden, og at populasjonen i Afrika ga opphav til Homo sapiens bare litt senere. En felles stamfar kan kanskje dateres til 500-600 000 år tilbake.
[rediger] Referanser
[rediger] Litteratur
- (2005). «Hominin Dispersals in the Old World». I: The Human Past - World Prehistory & the Development of Human Societies (red. Scarre, Chris). Thames & Hudson. ISBN 0 500 28531 4 , ISBN 9780500285312.
