Hedylidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Hedyloidea»)
Hedylidae
Nomenklatur
Hedylidae, Hedyloidea, Macrosoma
Guénée, 1857
Hører til
storsommerfugler, Apoditrysia, Ditrysia,
sommerfugler,
insekter
Økologi
Antall arter: 35
Habitat: terrestrisk, larver på mange ulike planter
Utbredelse: Sør- og Mellom-Amerika
Inndelt i

Hedylidae er en gruppe av sommerfugler som ligner på målere (Geometridae), men som etter alt å dømme er søstergruppen til dagsommerfuglene. De finnes bare i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Hedylidae ble tidligere delt opp i flere slekter, men det er i dag vanlig å regne alle medlemmene til én slekt, Macrosoma. De utgjør en artsfattig gruppe med rundt 35 beskrevne arter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore (vingespenn 30 – 70 mm), slanke, mer eller mindre brune sommerfugler som overflatisk ligner sterkt på enkelte målere (Geometridae). I likhet med disse hviler de med vingene lagt mer eller mindre flatt og sommerfuglen får ett trekantet omriss. Kroppen er ganske slank, bakkroppen påfallende lang og tynn. Hodet er forholdsvis lite med store fasettøyne, antennene er trådformede eller smalt fjærformede og omtrent halvparten så lange som forvingene. Sugesnabelen er velutviklet. Hannene har reduserte forbein, som hos flikvinger (Nymphalidae). Vingene er tynt skjellkledt og delvis gjennomsiktige. Forvingene er avlangt trekantede og forholdsvis smale. Bakvingene er avrundede. Måten vingene er koplet sammen på, ligner den mane finner hos nattsommerfugler og avviker fra det man finner hos dagsommerfuglene. De mangler høreorganer (tympana) på bakkroppen, i motsetning til målerne, derimot har de en slags høreorganer ved roten av forvingene, i likhet med visse flikvinger (Nymphalidae). Larvene er grønne og har (bortsett fra i det første stadiet) avlange, tre-delte, piggete hornlignende utvekster. Det siste bakkroppsleddet er to-delt. De ligner på larvene i underfamilien Limenitinae (familien flikvinger, Nymphalidae).

Slektskapsforhold[rediger | rediger kilde]

De voksne hedylidene ligner overflatisk sterkt på målere, og tidligere ble de klassifisert som dette. Nyere analyser har imidlertid entydig vist at de er søstergruppen til dagsommerfuglene (Rhopalocera), en rekke anatomiske trekk både ved de voksne sommerfuglene, eggene og larvene tyder på dette. De skiller seg fra dagsommerfuglene blant annet på at antennene ikke er klubbeformede og på måten vingene kobles sammen på, dessuten flyr de fleste hedylidene om natten.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Hedylidene finnes fra det sentrale Mexico i nord til det sørlige Brasil i sør, dessuten på Cuba, Jamaica og Trinidad. Størst er artsmangfoldet i regnskogsområdene i Peru, der det er funnet opptil 12 arter på én lokalitet.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene kan leve på en lang rekke forskjellige planter innenfor familiene Melastomataceae, Euphorbiaceae, Malpighiaceae, Rutaceae, Sterculiaceae og Malvaceae. De kan enkelte ganger gjøre noe skade på frukttrær. De voksne sommerfuglene flyr for det meste om natten, og kommer til lys, men noen flyr også om dagen i de halvmørke skogsområdene der de lever. Noen ligner på giftige eller usmakelige arter innen flikvinge-gruppen Ithomiinae, og inngår i såkalte mimikry-komplekser av ubeslektede arter som har utviklet likt utseende som vern mot predatorer. Hedylidene har høreorganer på vingene, disse gjør dem i stand til å oppfatte ekko-signalene fra flaggermus. Når de merker at en flaggermus nærmer seg, lar de seg falle til bakken eller begynner å virre fra side til side slik at de er vanskeligere å fange. Puppene ligner ofte på fugleskitt og unngår på denne måten å bli oppdaget.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Navnet Macrosoma ("stor-kropp") har blitt brukt på flere andre slekter innen dyreriket, men bruken på denne sommerfugl-slekten er den eldste og dermed den som vil bli stående som gyldig.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]