Heddy Astrup
| Heddy Astrup | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. apr. 1904 Christiania (Norge) | ||
| Død | 23. aug. 1978 (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filantrop | ||
| Ektefelle | Nils Ebbessøn Astrup | ||
| Far | Jørgen Breder Stang | ||
| Barn | Nils Jørgen Astrup Hans Rasmus Astrup | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hedevig (Heddy) Stang Astrup (født 21. april 1904, død 23. august 1978) var en norsk filantrop, også kalt «Barnehjelpens mor».[1]
Rekonvalesenthjem[rediger | rediger kilde]
Hun stiftet i 1931 en lokal forening for barnehjelp, som etterhvert ble Oslo Røde Kors Barnehjelp. Hun tok initiativet til «Tomtebo», en svenskegave for trengende barn i et krigsherjet land (innviet på Modum 1944). Hun var Røde Kors' representant og første formann da «Samordningskomiteen for åndssvakearbeide» ble etablert i 1951. Hun ga mange bidrag til åndssvakehjemmet på Bakkebø utenfor Egersund,[2] blant annet alle bursdagspengene sine til 50-årsdagen (300 000 kroner). Dette muliggjorde også byggingen av Bakkebø kirke (innviet 1960). Astrup satt også som formann for Norsk Folkemuseums venner, et verv overtatt av Jens Gedde Dahl.
«Også vi kan»[rediger | rediger kilde]
Astrup ledet komiteen som frembrakte den første fellesutstilling av arbeider utført av handikappete barn, «Også vi kan» i Elkemhuset ved Frognerparken (1965), tilrettelagt av Annelise Knudtzon. Hun var også med de 80 deltakerne, som fikk tur til Rhodos med Astrid, fru Ferner.[3] Konseptet Helsereiser til Rhodos ble fortsatt i 1966, utvidet i 1967 til tre steder (Rhodos, Cavtat og Benidorm) og fem steder i 1969.
Foreningen «Også vi kan» åpnet i 1975 «Casas Heddy» på Lanzarote, et feriested for norske funksjonshemmede.[4] Senteret fikk umiddelbare problemer da pasientene ikke fikk refusjon for sine utgifter fra trygdesystemet. Ester Henriksson var senterets første daglige leder. Per Brun som var sousjef (NK) på Highland Hotel, Geilo ble anmodet av Håkon Ringdal i Oslo Røde Kors om å ta over ledelsen i 1977 og ble der til 1979. Han ble efterfulgt av Jan Olav Walding.
Familie[rediger | rediger kilde]
- Se Stang (slekt) og slekten Astrup
Hun var datter av skipsreder Jørgen Breder Stang (1874–1950). Med skipsrederen Nils Ebbessøn Astrup (1901–72) fikk hun sønnene Thomas (1927–78), Nils Jørgen Astrup jr. (1935–2005) og tvillingene Halvor Nicolai og Hans Rasmus Astrup (født 1939).
Familien hadde i 1953 kjøpt «Villa Lyse» på Ullernåsen fra skipsreder Trygve Kielland, oppført 1933 av arkitekt Arnstein Arneberg, samtidig med arkitektens Skaugum. Risholmen utenfor Hankø ble anskaffet 1951 for 200 000 kroner og et arboret anlagt av Heddy Astrup i samarbeid med Oddvin Reisæter fra Norges landbrukshøgskole. Første uke efter bryllupet, tilbrakte kronprinsesse Sonja og kronprins Harald på hytta hennes «Sletthollin» ved Dagali (arkitekt Magnus Poulsson), som faren (Jørgen Stang) hadde ervervet i 20-årene. Heddy Astrup kjøpte i 1938 «Oshaugen» i Østre Gausdal, der Dronning Margrethe bruker være. Etter 1991-konkursen i Fearnley & Eger, ble diverse eiendommer solgt ut av familien.[5] Villa Lyse for 18 millioner i 1992 til Trygve Hegnar.
Stiftelsen «Thomas Fearnley, Heddy og Nils Astrup» støtter Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, etter at «Thomas Fearnleys Bidrags- og Gavefond» og «Heddy og Nils Astrups Kultur og Bidragsfond» slo seg sammen i 1995.
Premier[rediger | rediger kilde]
- Norges Røde Kors hederstegn
- St. Olavs Orden, ridder i første klasse 1961
- Norges Røde Kors æresmedlem 1966
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dag Fr. Chr. Schilling og Kåre Ottersen (1995). Barmhjertighetsfronten. Utgitt av Norges Røde Kors.
- ^ «Fortellinger fra utviklingshemmedes historier: Bakkebø».[død lenke]
- ^ «"Også vi kan"-utstillingen åpnet i Elkem-huset i dag. 80 handikappede barn til Rhodos». VG. 1.10.1965.
- ^ «Casas Heddy». Arkivert fra originalen 29. januar 2012. Besøkt 29. november 2012.
- ^ Tom Bøe (29.9.1991). «I Astrup'enes rike. De arvet et imperium ... og sølte bort milliarder». VG.