Haugesunds-Pressen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Haugesunds-Pressen var en avis som ble utgitt i Haugesund i Rogaland fra 1942 til 1945. Avisa var et resultat av Pressedirektoratets nyordning av de norske avisene under den tyske okkupasjonen, som blant annet innebar nedleggelser og sammenslåinger. Haugesunds-Pressen var et resultat av en sammenslåing av Høyre-avisa Haugesunds Dagblad og Venstre-avisa Haugesunds Avis. Arbeiderpartiets avis Haugaland Arbeiderblad var stanset i august året før. Den nye avisa ble utgitt i Haugesunds Dagblads lokaler og med NS-innsatt redaktør.

Navnet ble også benyttet på fellesavisa som kom ut etter andre verdenskrigs slutt for å redusere konkurransevridningen etter okkupasjonen. Fellesavisa kom i stand etter mildt press fra Hjemmefrontens ledelse, med Londonregjeringenss velsignelse. De avisene som var blitt stanset av den tyske okkupasjonsmyndigheten og NS-styrt skulle få tid og anledning til å stable på beina sin egen organisasjon. De skulle imens få benytte utstyret hos avisene som hadde fått komme ut. For ingen av avisene som hadde intakt produksjonsutstyr skulle få dra nytte av dette på bekostning av avisene som ble stanset.

Hjemmefronten bestemte at de stansede avisene i størst mulig utstrekning skulle være fellesaviser med nøytrale navn og redaksjoner godkjent av Hjemmefronten for å møte det enorme behovet informasjon i fredsdagene. Redaktørene ble informert av Hjemmefronten om beslutningen allerede i april og hadde god til på å planlegge den nye tiden.

Overgangsordningen sikret at pressefolk både i stansede aviser og i aviser som fikk komme ut, kunne komme sammen og lage avis, samtidig som en kunne forberede sine egne aviser. Det var avisene som hadde kommet ut under krigen som «måtte» stille utstyr til rådighet. Hjemmefronten hadde tvangsmidlene klare om noen nektet. Ingen nektet.

I Haugesund valgte en å fortsette med navnet Haugesunds-Pressen som kom ut i perioden 8. mai til 30. august 1945 som en fellesutgave av de tre byavisene.

Det ble lagt særlig vekt på hovedstaden og forholdene der, men også mange andre steder fikk sine fellesaviser fra 8. mai og noen dager utover, så som Askim-Pressen, Fellesavisen (Lillehammer), Fellesavisen (Harstad), Fredrikstad-Pressen, Den frie Rørospresse, Fritt Norge (Drammen), Halden-Pressen, Hamar Frie Presse, Mosjøpressen, Oslo-Pressen, Romsdalspressen (Molde), Sarpsborg-pressen og Trondheims-Pressen.

Se også[rediger | rediger kilde]