Hattifnattene
Hattifnattene (finlandssvensk hattifnattarna eller hatifnattarna) er vesen i Tove Janssons bøker om Mummitrollet.
De er små, sylinderformede, og kan beskrives som «elektriske spøkelser som skremmer mange».[1] De er tause vesner som alltid vandrer omkring hvileløst; døve og stumme, og uten behov for mat eller drikke.[2] De opptrer alltid i oddetall. De holder til på Hattifnattøya, og når det er tordenvær samler de seg sammen ved kjempegranen, eller ved en stolpe med et barometer på. Etter tordenværet er de ladet, og farlige å berøre.
Hattifnattene er tilstede i mummiuniverset helt fra den første boka, Småtrollene og den store oversvømmelsen (1945).[3] Mummipappa henviser ofte til hattifnattene som en del av sin ville og eventyrlige ungdom, uten at det gis detaljer. I novellesamlingen Det usynlige barnet (1962) forteller novellen «Hattifnattenes hemmelighet» om Mummipappas reise ut til Hattifnattøya, hvor han hilses med respekt.[4]
I tegneserien Mummitrollet opptrer hattifnattene fra første episode. Her er de masete og innspåslitne – og familiemedlemmer, mens de i bøkene framstår som hemmelighetsfulle og dragende.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Mummiuniverset»; Uke-Adressa, 9. august 2014
- ^ Hattifatteners; moomin.com
- ^ Jansson, Tove (1914-2001) (1993). Småtrollene og den store oversvømmelsen. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203172946.
- ^ Jansson, Tove (1914-2001) (1963). Det usynlige barnet: og andre fortellinger. Oslo: Aschehoug. s. 117–141. ISBN 8203065651.
- ^ Anders Heger. «Kant og drømmen om poteter». Etterord i Mummi, Tove Janssons samlede tegneserier. Bind 1. Cappelen forlag, 2008. ISBN 978-82-28710-8