Hattespenne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hatt med kjede og spenne i sølv. Hatten ble innkjøpt til Norsk Folkemuseum i Bykle i Aust-Agder i 1897. Det ble da opplyst at den var minst 40 år gammel og at den hadde vært brukt til bryllup og kirkegang. Foto Norsk Folkemuseum, NF.1897-0590.
Hattespenne i sølv med gravert dekor og med en form tatt etter kasselåser som har vært brukt til halskjeder. Denne typen ble mye brukt som hattespenne i Setesdal. Innkjøpt til i 1918 i Bygland i Aust-Agder. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1918-0936.

Hattespenne var brukt sammen med kjeder som hang rundt mannshatten. Skikken med hatt og hattekjeder har røtter i renessansen. Fyrster kunne ha hattekjeder av gull, men kjeder av sølv var det vanlige. Hattespenner var gjerne støpt, og de kunne også ha gravert dekor. Formen varierer. Christian IV hadde hattekjede,[1] og moten sprer seg så etter hvert også til norske bønder. I en beretning om strilenen fra 1723 fortelles det brudgommen brukte kjede på hatten.[1] Men etter hvert ble kjedene rundt hatten skiftet ut med bånd.

I Norge er det bevart hattespenner fra Nord-Gudbrandsdalen, Telemark og Setesdal. Det var i Setesdal skikken med bruk av hattekjeder og hattespenner holdt seg lengst, og der kunne brudgommen bruke hatt med spenne og kjede et godt stykke ut på 1900-tallet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Berge, Rikard. (1925): Norskt bondesylv. Risør. Opptrykk utgitt av Noregs Boklag 1975. ISBN 82 522 0102 4
  • Fossberg, Jorunn, (1991): Draktsølv. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07340-8

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Berge 1925, spalte 251.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]