Hasvik lufthavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hasvik lufthavn
IATA: HAA – ICAO: ENHK
Basisdata
FlyplasstypeSivil
OperatørAvinor
BetjenerHasvik, Finnmark
Åpnet1973
Høyde7 m / 23 ft
70°29′12″N 22°8′23″Ø
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
11/29 859/909 2818/2982 Asfalt
Statistikk (2016)
Passasjerer 14 484
Flybevegelser 1 279
Frakt (kg)
Nettside
www.avinor.no/
Kart
Hasvik lufthavn
70°29′12″N 22°08′23″Ø
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Hasvik lufthavn (IATA: HAA, ICAO: ENHK) er en regional lufthavn i Hasvik kommune i Finnmark. Flyplassen ligger to minutters kjøring fra Hasvik og 15 km fra kommunesenteret Breivikbotn på Sørøya. Den eies og drives av Avinor, og trafikkeres av Widerøe med Dash 8-100 og Q200-fly. I 2015 hadde lufthavnen 14 217 passasjerer, noe som gjør den til den tredje minst trafikkerte av Avinors lufthavner. Flyplassen har en asfaltert rullebane, som måler 1039 × 30 meter og har retningen 11–29.

Widerøe flyr hovedsakelig til Tromsø og Hammerfest. En gjennomgående reise til Oslo lufthavn, tar ca. tre timer.

Planleggingen av lufthavnen startet i 1972. Den skulle kunne brukes av flytaxi og ambulansefly, av typen Britten-Norman Islander. Flyplassen ble åpnet 17. mai 1973, og besto av en 421 meter lang gruslagt rullebane og en liten brakke som terminalbygg. I 1983 ble flyplassen utvidet med en lengre rullebane og et større terminalbygg, og det ble startet en flyrute Alta–Hasvik–Hammerfest med Norving. Widerøe overtok ruten i 1990 og begynte å bruke Twin Otter. Rullebanen ble asfaltert i 1995, noe som gjorde det mulig å lande med Dash 8-fly. Flyplassen ble overtatt av staten og Luftfartsverket (senere Avinor) 1. januar 1997.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det første flyet som besøkte Hasvik, var et fly på tur til Svalbard, som måtte snu og nødlande i starten av 1970-årene. Flyet holdt på å gå tom for drivstoff og landet på ei slette rett ved Hasvik, samme sted som dagens rullebane ligger.[1] Nødlandingen førte til at Norving i 1972 tok initiativ til å bygge en enkel flyplass i Hasvik. Selskapet håpet å kunne finansiere flyplassen sammen med kommunen, Rikstrygdeverket og lokallaget til Norges Røde Kors Hjelpekorps.[2] I tillegg til at den skulle kunne brukes til flytaxi og ambulansefly, håpet lokalbefolkningen at byggingen ville være et første skritt mot å bli en del av den statlige byggingen av kortbaneflyplasser i Finnmark. Hasvik ble derimot ikke valgt som en av de opprinnelige kortbaneflyplassene. [3]

Den opprinnelige flyplassen besto av en 421 meter lang gruslagt rullebane for å kunne lande ambulansefly, og en liten brakke som skulle fungere som terminal.[1] Den ble finansiert gjennom privat andelstegning og ved støtte fra Rikstrygdeverket og A/S Norving. Flyplassen åpnet 17. mai 1973 og Norving startet en flytaxi-tjeneste ved hjelp av en Britten-Norman Islander med plass til åtte passasjerer. Tilskuddet på 3,5 millioner kroner ble utbetalt av staten i 1981. Dette ble supplert med midler fra Norving, Rikstrygdeverket, Kommunalbanken og lokale interesser.

I 1983 ble flyplassen utvidet til en standard linjetaxiflyplass med A/S Norving som operatør. Utvidelsen besto av en større terminal og kontrolltårn, samt en forlengelse av rullebanen, men grusdekket ble beholdt. Oppgraderingen kostet 5,8 millioner kroner.[3] Etter utvidelsen fikk Norving starte en daglig flytaxi-rute til Hammerfest og Alta, og for første gang kunne Hasvik få avisene samme dag som de ble gitt ut. Flyene korresponderte med SAS' Oslo-rute fra Alta lufthavn. [4]

Norving opererte på flyplassen fram til 1990,[4] da trafikken ble overtatt av Widerøe, med Twin Otter.[1] Samferdselsdepartementet annonserte i februar 1993 at de vurderte å overta eierskapet og driften av de norske kortbaneflyplassene gjennom Luftfartsverket. Sammen med Båtsfjord lufthavn og Vardø lufthavn, var Hasvik lufthavn en av tre kortbaneflyplasser i Finnmark med statlig subsidierte ruter som ikke fikk statlig driftstilskudd.[5] I desember uttalte Widerøe at Hasvik lufthavn ikke oppfylte kravene for fremtidig drift, ettersom den manglet skikkelige landingsinstrumenter, og ikke hadde en asfaltrullebane. Widerøe uttalte at med innrulleringen av Dash 8 ville de ikke lenger være i stand til å betjene flyplassen.[6] Nytt landingssystem ble installert i 1993,[7] og rullebanen ble asfaltert i 1995, som gjorde at Widerøe kunne bruke de nye Dash 8-flyene.[1] Staten og Avinor overtok eierskapet og driften av flyplassen fra 1. januar 1997.[8] Det ble installert nye lys på rullebanen i 2008 og 2009,[9] og GPS-baserte landingssystemet SCAT-I i 2012.[10]

Videre drift[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen foreløpige utvidelsesplaner for flyplassen.[11] Det foreligger en lufthavnplan fra 2001, som blant annet viser muligheter for å utvikle et større flyoppstillingsområde med plass til flere fly, samt en egen landingsplass for helikopter.[9]

Flyplassen er en av de kortbanelufthavnene der rullebanen ikke kan forlenges utover dagens lengde. Dette fordi rullebanen går tvers over en halvøy, med hav på begge sider. Avinor har derfor satt i gang undersøkelser for å avklare hvilke flytyper som kan benyttes på disse lufthavnene med kort bane når det forventes at Dash-8 100 fases ut i perioden 2025–2030. Det finnes i dag ingen nye flytyper å kjøpe med mer enn 19 seter som kan operere på slike små rullebaner når Dash-8-flyene tas ut av drift.[11]

Fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Hasvik lufthavn har en enkel terminalbygning med kapasitet til 20 passasjerer i timen.[9] Rullebanen er asfaltert, måler 1 039 x 30 meter og har baneretningen 11–29, der rullebane 11 har 859 meter tilgjengelig for avgang og rullebane 29 har 909 meter tilgjengelig for avgang.[12] Det er parkeringsplass for ett fly. Rullebanen går tvers over halvøya utenfor Hasvik, med havna i den sørøstlige enden og Vattenvågen i den nordvestlige enden. Dette gjør det svært vanskelig å forlenge rullebanen.[9] Flyplassen ligger to minutters kjøring fra Hasvik og 15 km fra kommunesenteret Breivikbotn, og har gratis parkering.[13]

Trafikk[rediger | rediger kilde]

Kart over Hasvik kommune

Widerøe har direkteflygninger fra Hasvik til Hammerfest og Tromsø med Dash 8-100 og Dash 8-200. Flyplassen betjenes med tre flygninger om dagen: et morgenfly til og fra Tromsø, et ettermiddagsfly som kommer fra Hammerfest og fortsetter til Tromsø og et kveldsfly som kommer fra Tromsø og fortsetter videre til Hammerfest, Honningsvåg, Mehamn, Vadsø og Kirkenes. I Tromsø er det korresponderende avganger til resten av landet. Ruten er en anbudsrute som er subsidiert av Samferdselsdepartementet, som også bestemmer avgangstidene.[14] I 2016 reiste 14 584 passasjerer gjennom lufthavnen. 6057 av disse var passasjerer i transitt.[15] Hasvik lufthavn betjener i hovedsak Hasvik kommune og brukes primært til reiser til og fra kommunen.

Innland[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Norges flagg Widerøe[16] Tromsø, Hammerfest, Honningsvåg, Mehamn, Vadsø, Kirkenes

Statistikk[rediger | rediger kilde]

År Flybevegelser Endring (%) Frakt (kg) Endring (%) Terminalpassasjerer Endring (%) Passasjerer i transitt Passasjerer totalt Endring (%)
2016 1 279 0,2 8 427 7,2 6 057 14 484 1,9
2015 1 277 0,1 1 277 0,1 7 859 3,0 6 358 14 217 1,5
2014 1 278 1,8 227 88,4 7 629 6,9 6 808 14 437 6,1
2013 1 255 1,8 1 963 93,7 7 707 3,6 7 508 15 215 4
2012 1 233 1,4 31 334 0,4 7 995 4,6 7 689 15 684 1,7
2011 1 251 2,8 31 182 14 7 645 4,5 8 303 15 948 10
2010 1 217 3,5 27 364 34 8 005 16,6 6 499 14 504 12,5
2009 1 176 2 23 149 29,3 6 866 1,7 6 032 12 898 6,6
2008 1 153 5,4 36 696 3,6 6 754 12,8 5 342 12 096 6,5
2007 1 219 5,4 38 068 7,2 5 985 16,7 5 368 11 353 3

Alle tall er fra Avinor.[15]

Travleste ruter, 2013

Passasjerer Destinasjon Lufthavn Flyselskap
9 128 Hammerfest Hammerfest lufthavn Widerøe
5 887 Tromsø Tromsø lufthavn Widerøe

Alle tall er fra Statistisk sentralbyrå.[17]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Gynnild, Olav (2009). «Flyplassenes og flytrafikkens historie». Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor. Avinor. Arkivert fra originalen 25. januar 2013. Besøkt 25. januar 2012. 
  2. ^ Melling (2009), s. 92
  3. ^ a b Melling (2009), s. 105
  4. ^ a b Melling (2009), s. 106
  5. ^ Gustad, Ragnhild (9. februar 1993). «flyplass Båtsfjord». Nordlys. s. 13. 
  6. ^ Rapp, Magnus (1. desember 1993). «Store utgifter for små flyplasser». Aftenposten. s. 3. 
  7. ^ Wold, Trond (21. januar 1993). «Flyplasser». Nordlys. s. 24. 
  8. ^ «Staten overtar 5 flyplasser i nord». Aftenposten. 16. november 1996. s. 4. 
  9. ^ a b c d «Konsekvenser for luftfart» (PDF). Avinor. oktober 2012. s. 42–44. Arkivert fra originalen (PDF) 25. januar 2013. Besøkt 18. november 2015. 
  10. ^ «Prosjekter». Avinor. Arkivert fra originalen 3. oktober 2012. Besøkt 3. oktober 2012. 
  11. ^ a b «Nasjonal transportplan 2014–2023: Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen». Avinor. 15. februar 2012. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 14. januar 2015. 
  12. ^ «ENHK – Hasvik» (PDF). Avinor. Arkivert fra originalen (PDF) 22. juli 2012. Besøkt 18. november 2015. 
  13. ^ «Til og fra flyplassen». Avinor. Besøkt 18. november 2016. 
  14. ^ «Widerøe vinner anbud om å fly regionale flyruter i Finnmark og Nord-Troms». Samferdselsdepartementet. 2013. Besøkt 18. november 2015. 
  15. ^ a b Månedlig trafikkstatistikk
  16. ^ WF.no: Rutekart
  17. ^ Statistisk sentralbyrå: Tabell: 08509: Lufttransport. Passasjerer mellom norske lufthavner

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjersti Melling (2009). Nordavind fra alle kanter. Oslo: Pilotforlaget. ISBN 9788291193311. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hasvik_lufthavn&oldid=23888356»