Hasselblad (kamera)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hasselblad
Eier(e)Hasselblad
Fotografi tatt med ett Hasselbladkamera ute i verdensrommet
Hasselblad 503CW, Zeiss Distagon 3,5/30, Ixpress V96C

Hasselblad eller HB er et forenklet navn på de kameraer produsert av Victor Hasselblad AB (Hasselblad AB) i Sverige. Den kanskje mest kjente bruken av Hasselbladkameraer var under Apollo-programmet hvor nesten alle still-bildene under måneferdene ble tatt med spesielt tilpassede Hasselbladkameraer. Hasselblad ble dermed det første kameraet på månen.

Hasselblads tradisjonelle V-System-kameraer er fortsatt brukt i stor utstrekning av profesjonelle fotografer og ivrige amatørfotografer. En av årsakene er et godt omdømme med hensyn til lang levetid på utstyret. I tillegg god kvalitet på tilgjengelige linser. De nye H-System-kameraene produsert i samarbeid med Fujifilm er markedsleder i markedet for mellomformat digitale kameraer. Her konkurrer de blant annet mot Sinar og Mamiya. Hasselblad var det første kameraet på månen.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Grafisk tidlinje over utviklingen av Hasselbladkameraer, 1950-2005.

Slekten Hasselblad har en historie innen fotografi siden midten av 1800-tallet. Hasselblads egen kameraproduksjon startet i år 1941 etter en bestilling fra det svenske forsvaret på et flykamera til spaning. Den kameratype som i dag kallas Hasselblad ble konstruert av Victor Hasselblad og formgitt av Sixten Sason. Kameraet er et såkalt mellomformatskamera og benytter 120-film som i HV-kameraene gir 6x6 cm negativ eller mindre.

Det første sivile kameraet ble lansert 6. oktober 1948 av Victor Hasselblad i New York, modellen het "1600 F", design Sixten Sason. Dette ble verdens første enøyde speilreflekskamera i mellomformat (6x6 cm) med uttbyttbare objektiv og magasin.[1] 1600 henspiller på kamerates raskeste lukkertid, 1/1600 sekund, og F står for Focal plane shutter. Neste modell ble introdusert i 1952 og het "1000 F". Basert på denne modellen ble det utviklet en vidvinkel-versjon Super-wide, som hadde et fast 38 mm objektiv. Neste store steg kom i 1957 da modellen "500 C" kom. Igjen står modellbetegnelsen for korteste lukkertid og lukkertype; 1/500 sekund og C står for Compur shutter. De etterfølgende årene ble en rekke modeller introdusert. Alle inngår i Hasselbladsystemet som innebærer at man fritt kan kombinere magasin, søker, kamerahus og objektiv.

På 1990-tallet lå Hasselblad langt fremme i utviklingen av digitale kameraer. På grunn av feilaktige strategiske valg og skiftende eierskap tapte selskapet dette forspranget. Hasselblads digitale kameraer er i dag igjen verdensledende. Disse kameraene er imidlertid først og fremst myntet på profesjonelle brukere, da en komplett utstyrspakke koster flere hundre tusen kroner.

Utvalgte Modeller[rediger | rediger kilde]

1600 F[rediger | rediger kilde]

Hasselblad 1600F

1600 F var det første seierproduserte kameraet, produsert av Victor Hasselblad AB, Sverige 1952. Kameraet er et enøyd mellomformats speilrefelkskamera med Kodak Ektar 2.8/80 mm.

1000 F[rediger | rediger kilde]

Basert på denne modellen ble det utviklet en vidvinkel-versjon Super-wide, som hadde et fast 38 mm objektiv

(SWA), SWC, SWC/M, 903SWC, 905SWC[rediger | rediger kilde]

Mellomformatskamera (6x6) utviklet på 1950-tallet. Byttbart bakstykke og fast optikk, Biogon 4.5/38 mm, med 90 graders diagonal bildvinkel.

500 C, 500 CM, 500 EL[rediger | rediger kilde]

Hasselblad 500C
Hasselblad 500 EL

2000[rediger | rediger kilde]

Xpan, Xpan II[rediger | rediger kilde]

Hasselblads eneste kamera for småbildefilm. To format: standardformatet 24x36 og det unike 24x65 mm. Formatet kan skiftes fritt mellom eksponeringer. Gjennomsiktsøker med koblet manuell avstandsmåling, innebygd lysmåler og mulighet for automatisk eksponering med forvalg av blenderåpning. Utbyttbar optikk. Tre objektiv ble utviklet; 4/45, 4/90 og 5.6/30 ASPH (62°/94° horisontal bildevinkel).

Allerede på 1970-tallet eksisterte det planer og skisser for småbildekamera. Xpan ble produsert fra 1998 sammen med Fuji (TX-1 & TX-2). Ikke lenger i produksjon.

H2D[rediger | rediger kilde]

Den digitala modellen H2D regnes som et av verdens beste digitale kameraer. Ulempen er prisen som overstiger 200 000 kroner.

Hasselbladskoden[rediger | rediger kilde]

Basery på kameraet/magasinets serienummer kan man finne produksjonsåret ved hjelp av denne koden. VHPICTURES = Victor Hasselblad PICTURES
V=1 H=2 P=3 I=4 C=5 T=6 U=7 R=8 E=9 S=0
Bokstavene TP i serienummeret blir produksjonsår -63 osv.

Hasselbladskamera i rommet[rediger | rediger kilde]

Ett av de spesialtilpassede versjonene av Hasselbladskameraene ble i 1966 ufrivillig Sveriges første satellitt da astronauten Michael Collins mistet det under en spasertur i rommet.

Michael Collins beskriver hendelsen i sine memoarer Carrying the Fire, an Astronauts Journeys, flere opplag, sist på Cooper Square Press 2001. Se også Ny Teknik, 060405, artikkelen "Sveriges första satellit" av Kaianders Sempler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Svensk industridesign, en 1900-talshistoria, sida 113

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]