Haskell Curry

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Haskell Brooks Curry
Født 12. september 1900
Millis, Massachusetts
Død 1. september 1982 (81 år)
State College, Pennsylvania
Ektefelle Mary Virginia Wheatley
Barn Anne Wright Curry og Robert Wheatley Curry
Nasjonalitet Amerikansk
Fagområde Kombinatorisk logikk
Utdannelse Matematikk, fysikk, logikk
Kjent for Currys paradoks, kombinatorisk logikk, Curry–Howard-korrespondansen

Haskell Brooks Curry (født 12. september 1900, død 1. september 1982) var en amerikansk matematiker og logiker. Curry er best kjent for sitt arbeid innenfor kombinatorisk logikk, Currys paradoks og Curry–Howard-korrespondansen. Selv om de første tankene og konseptene rundt kombinatorisk logikk ble utviklet av Moses Schönfinkel, ble mesteparten utviklet i etterkant av Curry. To programmeringsspråk er kalt opp etter ham, og flere er inspirert av ham, Haskell og Curry. Konseptet med currying, eller delvise funksjoner, er også oppkalt etter ham.

Liv[rediger | rediger kilde]

Curry ble født 12. september 1900 i Millis i Massachusetts av foreldrene Samuel Silas Curry og Anna Baright Curry, som sammen drev en skole for taleteknikk. I 1928, før han flyttet til Göttingen, giftet Curry seg med Mary Virginia Wheatley. Paret levde i Tyskland mens Curry fullførte hans avhandling. I 1929 flyttet de tilbake til State College, Pennsylvania hvor Curry tok en stilling ved Penn State College. De hadde to barn sammen, Anne Wright Curry (27. juli 1930) og Robert Wheatley Curry (6 juli 1934). Curry forble i Penn State de neste 37 årene. I sitt arbeid reiste han til Amsterdam i 1966 men returnerte igjen til Penn State når hans andre volum av avhandlingen om kombinatorisk logikk var ferdig i 1970.

1. September, èn uke før hans bursdag, døde Haskell Curry. Han ble 81 år.

Utdanning og arbeid[rediger | rediger kilde]

I 1916 startet han på Universitetet i Harvard for å studere medisin, men byttet til matematikk rett før avgangseksamen i 1920. Etter to år med studier innenfor eletroteknikk hos MIT returnerte Curry til Harvard for å studere fysikk som han 2 år senere tok han en master i. Curry sin interesse i matematikk tok først av når han leste Principia Mathematica av Alfred North Whitehead og Bertrand Russell. Boken prøvde å grunne matematikk i symbolsk logikk.

I sitt arbeid for doktoravhandling ønsket hans lærer, George Birkhoff, at Curry skulle fokusere på differensialligninger. Fra Curry sin side skiftet dette fokuset kontinuerlig over til logikk. I 1927, som lærer på Universitetet i Princeton, kom Curry over verkene til Moses Schönfinkel i kombinatorisk logikk. Schönfinkel sitt arbeid hadde allerede innebært mye av det Curry for tiden studerte og som konsekvens av dette valgte han å flytte til Tyskland for å studere kombinatorisk logikk videre sammen med Heinrich Behmann og Paul Bernays, begge kjente med Schönfinkel arbeid.

Curry brukte 1 år fra 1931 til 1932 i Universitetet i Chicago under United States National Research Council og 1 år fra 1938 til 1939 hos Institute for Advanced Study ved Princeton. I 1942 tok Curry permisjon for å jobbe med anvendt matematikk som bidrag til USA sin innsats i andre verdenskrig. Rett etter krigen begynte han å jobbe i ett år med ENIAC-prosjektet, som skulle skapte verdens første universell datamaskin. Curry trakk seg vekk fra State College i 1966 når han fikk tilbud om en stilling som professor i Matematikk ved Universitetet i Amsterdan for så å returnere igjen i 1970 når hans arbeid med andre og siste volum om kombinatorisk logikk var ferdig.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Hovedfokuset i Curry sitt arbeid var å bevise at kombinatorisk logikk kunne danne et grunnlag for matematikk. Mot slutten av 1933 lærte han om Kleene–Rosser-paradokset gjennom en korrespondanse med John Rosser. Paradokset som var utviklet av Rosser selv, sammen med Stephen Kleene, hadde bevist en inkonsistens i flere formelle systemer – inkludert lambdakalkyle og Curry sitt system. På trass av dette ga han ikke opp og kommenterte med at han "ikke ville løpe vekk fra paradokser".

Med det fokuset innenfor kombinatorisk logikk etablerte Curry seg som en gründer og autoritet gjennom hele karieeren sin. Kombinatorisk logikk er blant annet fundamentet i funksjonelle programmeringsspråk. Kraften og omfanget av kombinatorisk logikk likedan det av lambdakalkylen utviklet av Alonzo Church.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • 1930 – Grundlagen der kombinatorischen Logik. American Journal of Mathematics
  • 1951 – Outlines of a formalist philosophy of mathematics. Nord-Holland.
  • 1958 – Combinatory Logic I (med Robert Feys). Nord-Holland.
  • 1972 – Combinatory Logic II (med J. R. Hindley, J. P. Seldin). Nord-Holland, 1972.
  • 1979 – Foundations of Mathematical Logic. Dover.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Jonathan Seldin (2006). The Logic of Curry and Church (journal utg.). 

H.P. Barendregt (1985). The Lambda Calculus: Its Syntax and Semantics (bok utg.). 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]