Hartvig Christie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hartvig Caspar Christie i 1861

Hartvig Caspar Christie (født 1. desember 1826 i Trondheim, død 3. mars 1873 i Christiania) var en norsk mineralog og fysiker.[1]

Han begynte sine studier ved Trondheim katedralskole i 1844. Etter bergeksamen i 1848 sammen med blant andre sin senere kollega Carl Anton Bjerknes, jobbet han nattevakt ved Kongsberg Sølvverk som stiger (skiftleder) fra 1849 til 1851. I 1851 flyttet han til Christiania for å tiltre som amanuensis ved det metallurgiske laboratorium ved Det Kongelige Frederiks Universitet. I 1855 var han den første som tok lærereksamen i realfag og begynte sitt lærervirke i matematikk og fysikk ved Hartvig Nissens skole. På denne tiden var han leder for Polyteknisk forening og redaktør for Polyteknisk Tidsskrift (i dag Teknisk Ukeblad).

I 1858 studerte han fysikk i Europa, hos Wilhelm Eduard Weber (1804–1891) i Göttingen og hos Henri Victor Regnault (1810–1878) ved Collège de France i Paris. Samarbeidet med Weber avstedkom et studie av diamagnetismen i vismut som han offentliggjorde i Annalen der Physik und Chemie. Han kunne i 1859 tiltre som lektor i fysikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet efter avdøde professor Lorentz Langberg (1810–1857) ved det som i 1861 ble Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Fra 1866 var han også professor. Han underviste også ved Den Militære Høiskole og hjalp til med å etablere Kristiania Tekniske Skole som åpnet i 1873, det året Hartvig døde i forbindelse med et brokk. Han rakk å utgi lærebøker i fysikk for universitet såvel som for gymnaset.

Ellers var han styremedlem for Norges Statsbaner, Nasjonalgalleriet og Statens håndverks- og kunstindustriskole. På slutten var han også lokalpolitier, med i formannskapet fra 1869 og 3. suppleant til Stortinget.

Han var sønn av Martha Sophie Sylow (1799–1859) og kommandørkaptein Hartvig Caspar Christie (1788–1869) som igjen var bror til juristen Wilhelm Frimann Koren Christie fra Bergen. Hartvig giftet seg i 1859 med Margrethe Sofie Bonnevie (1831–1913) som var dattera til Honoratus Bonnevie (1797–1848) og søstera til skoledirektør Jacob Aall Bonnevie. De fikk åtte barn. En av sønnene var filologen Hartvig Caspar Christie (1859–1927) Blant barnebarna finner man prestepolitikeren Hartvig Caspar Christie (1893–1959).

Se Christie for mer om slekta

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjørn Pedersen. Hartvig Christie. Store norske leksikon.