Harry Langdon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Harry Langdon (født 15. juni 1884, død 22. desember 1944) var en amerikansk filmkomiker, mest kjent fra stumfilmtiden.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Langdon begynte sin karriere i Vaudeville i 12-årsalderen, og ble etterhvert et kjent navn innen bransjen. Han ble velkjent for en sketsj kalt «Harry's New Car», som han framførte i ulike varianter under en 20-årsperiode. Han debuterte i filmbransjen som førtiåring, da han i 1924 medvirket i sine første kortfilmer for Mack Sennett. Han utviklet omsider en helt egen karakter, som et ofte ytterst forvirret «babyfjes». De helaftens komediene The Strong Man (1926) og Tramp, Tramp, Tramp (1927) gjorde ham kjent, men Langdons triumf ble kortvarig. Han overtok regien over filmene sine i 1928 etter å ha sagt opp Frank Capra, og de to påfølgende filmene Three's a Crowd og The Chaser fikk dårlig respons både fra kritikere og publikum. Da lydfilmen slo igjennom i 1929 underskrev Langdon kontrakt hos Hal Roach, hvor han begynte å lage middels populære kortfilmer igjen. Senere spilte han mange bi-roller, blant annet i musikalen Hallelujah, I'm a Bum (1933). I løpet av 30-tallet var han også skribent for komikerparet Laurel and Hardy (Helan og Halvan). Under sine siste leveår spilte han igjen hovedrolle i et par lengre filmer.

Familie[rediger | rediger kilde]

Langdon var gift tre ganger:

  • Rose Langdon (1903–1929)
  • Helen Walton (1929–1932)
  • Mabel Sheldon (1934–1944)

Han fikk ett barn under sitt siste ekteskap, sønnen Harry Langdon Jr. I følge William Schellys Langdon-biografi Harry Langdon: His Life and Films (McFarland, 2008) er det mulig at Langdon også fikk et barn under sitt første ekteskap, omkring 1911, men barnet døde i så fall som spedbarn.