Harry Benjamin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Harry Benjamin (født 22. januar 1885, død 24. august 1986) var en tysk/amerikansk lege og endokrinolog, som er kjent for sitt arbeid med transseksualisme/transkjønnethet/kjønnsidentitetsforstyrrelser. Han regnes som en pionér innen dette feltet. Harry Benjamin International Gender Dysphoria Association, etablert i 1979, bærer hans navn. I Norge er Harry Benjamin ressurssenter oppkalt etter ham.

Benjamin var født i Berlin og vokste opp i en religiøs jødisk familie. Han tok doktorgrad i medisin i Tübingen i 1912 med en avhandling om tuberkulose. Hans senere arbeid fokuserte på seksualmedisin. I et intervju i 1985 fortalt han:

Sitat I do remember going, as a young person, to a lecture by Auguste Forel, whose book The Sexual Question was a sensation at the time and which impressed me greatly. I also met Magnus Hirschfeld very early on through a girl friend, who knew the police official Dr. Kopp, who was in charge investigating of sexual offenses. He, in turn, was a friend of Hirschfeld's, and so I met both men. That was around 1907. They repeatedly took me along on their rounds through the homosexual bars in Berlin. I especially remember the 'Eldorado' with its drag shows, where also many of the customers appeared in the clothing of the other sex. The word "transvestite" had not yet been invented. Hirschfeld coined it only in 1910 in his well-known study.[1] Sitat

Harry Benjamin var i 1914 på reise i USA og var på vei hjem til Tyskland da første verdenskrig brøt ut. Stilt overfor valget mellom å returnere til New York eller bli internert som «enemy alien» i Storbritannia, brukte han sine siste dollar til å reise tilbake til USA, hvor han ble boende resten av livet. Han besøkte Europa ofte når verdenssituasjonen gjorde det mulig.

Han etablerte en legepraksis i New York i 1915. I senere år praktiserte han også som lege i San Francisco hver sommer.

Benjamins arbeid med transseksualisme begynte i 1948, da en sexolog, Alfred Kinsey, ba ham se et barn som «vil bli jente» selv om det var født som gutt. Moren ønsket at barnet skulle få hjelp til å bli jente. Kinsey hadde møtt barnet mens han arbeidet med Sexual Behavior in the Human Male (1948), og hadde aldri sett noe lignende. Det hadde heller ikke Benjamin. Møtet med barnet fikk Benjamin til å innse at det var en annen tilstand enn transvestisme, som frem til da hadde vært vanlig å bruke om voksne som ønsket å være det motsatte kjønn.[2] Benjamin involverte flere psykiatere i saken, men de ble ikke enige om hva som var riktig behandling. Benjamin besluttet etterhvert å behandle barnet med østrogen (premarin, introdusert i 1941), og fikk sendt moren og barnet til Tyskland hvor kirurgi kunne gjennomføres. Benjamin mistet imidlertid kontakten med moren og barnet etter dette. Benjamin fortsatte å behandle pasienter med slike behov på en lignende måte, ofte uten å ta noen betaling. Mange av pasientene ble henvist av David Cauldwell, Richard Stoller og leger i Danmark. Disse legene fikk hundrevis av henvendelser fra transkjønnede som hadde lest om deres banebrytende arbeid med denne tilstanden.[3] Før Benjamins arbeid hadde eksperimenter med kjønnskorrigerende behandling ikke omfattet endokrinologisk behandling i tillegg til kirurgi.[4] Hans pasienter oppfattet ham som en mann med en stor omsorg, respekt og vennlighet, og mange holdt kontakten med ham til hans død.

Benjamins book The Transsexual Phenomenon (1966) fikk stor betydning i moderne behandling av transkjønnethet. Benjamin hadde allerede publisert mange artikler, holdt mange foredrag og fått mye oppmerksomhet og anerkjennelse for sitt arbeid før han utgav boken.

I tillegg til sitt arbeid med sexologi var Benjamin gereontolog og forsket på life extension. Han levde selv til han var 101. Harry Benjamin var gift i 60 år med Gretchen, som han dediserte The Transsexual Phenomenon til.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hu-Berlnin.de.
  2. ^ The Sisterhood.
  3. ^ Meyerowitz, Joan. How Sex Changed: A History of Transsexuality in the United States. Cambridge,Mass.: Harvard University, 2002. 143.
  4. ^ Univerſity of Michigan.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]