Harry (slang)

Karakteristikken harry er for noen en nedsettende betegnelse, og har slangpreg. Svært ofte vil harry bli brukt for å betegne folkelig populærkultur eller ikke-urban kultur. En person som er harry, oppfattes ofte av andre som usofistikert, vulgær eller med dårlig smak. Utslag av dårlig smak karakteriseres også med adjektivet, for eksempel «en harry klesstil», «et harry platecover».

Harry kan også oppfattes som noe i retning av macho. En feminin parallell til harry er doris.

Historikk

Begrepet harry ble tatt i bruk på norsk av overklasseungdom i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet, og ble brukt om personer som tilhørte arbeiderklassen. Årsaken var at det i lavere samfunnslag, særlig i arbeiderklassen, på denne tiden var populært å gi barn engelske fornavn som Harry, hvorfra begrepet skriver seg. Middel- og overklassen foretrakk isteden skandinaviske eller tyske navn, eller mer sjeldent franske. Eliten i Norge valgte tradisjonelt konservative danske fornavn.

Våren 2002 betegnet den daværende landbruksminister Lars Sponheim innkjøpsturer til Sverige for å handle billig mat og alkohol som harry. Denne episoden påvirket norsk språkbruk. Siden den tid betegner begrepene «harrytur» og «harryhandel» nettopp dette: billig innkjøp, særlig av mat og alkohol, i utlandet.

Eksempler på bruk

Siden hva som er god og dårlig smak både er motebestemt og subjektivt, finnes det ikke noen definisjon på hva som er harry som alle kan være enige i. D.D.E., Sputnik, svenskehandel, rånerkultur og hockeysveis nevnes av mange idag. På 1970-tallet var 1960-tallets brylkrem og spisse sko harry, på 1980-tallet 1970-tallets slengbukser og kinnskjegg, og på 1990-tallet det meste som kunne assosieres med 1980-tallet.

«Nest siste mote» vil som regel bli oppfattet som harry. Ikke sjelden vil det som er harry i en periode være hipp retromote noen år senere. Artister og moteskapere kan utnytte dette.

Liknende slanguttrykk

Også andre vanlige mannsnavn har blitt brukt i norsk ungdomsslang for å betegne noe bondsk, ukult eller uintelligent. Det gjelder særlig «Johan» og «Nils». Slanguttykkene har da gjerne vært at «han (eller det) er helt Johan (eller Nils)».

Litteratur

• Kalvø, Are: Harry. Det Norske Samlaget. ISBN 82-521-5419-0