Harriet Martineau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harriet Martineau
Harriet Martineau by Richard Evans.jpg
Harriet Martineau malt av Richard Evans
Født 12. juni 1802
Norwich, England
Død 27. juni 1876 (74 år)
Ambleside, England

Harriet Martineau (født 12. juni 1802, død 27. juni 1876) var en engelsk forfatter og journalist som ofte omtales som verdens første kvinnelige sosiolog. Politisk tilhørte hun whig-partiet.

Martineau skrev 35 bøker og en rekke essayer, og oversatte også mange av Auguste Comtes bøker til engelsk. Som skribent behandlet hun sine tema ut fra ulike perspektiver, og i samtiden var hennes feministisk vinklede artikler og bøker trolig de mest kontroversielle. Hun oppnådde en posisjon der hun fullt og helt kunne livnære seg på inntektene fra sitt forfatterskap og sitt journalistiske virke, noe som er bemerkelsesverdig for en kvinne i Viktoriatidens England. Selv sa hun at «når man gransker et samfunn må man ta for seg alle sider av dette samfunnet, herunder dets sentrale politiske, religiøse og sosiale institusjoner».[1] Hun mente man ikke kunne forstå kvinnens stilling i samfunnet uten å foreta en grundig analyse av hele samfunnsstrukturen. Martineau var den første skribenten som inntok en sosiologisk og feministisk synsvinkel for å forstå temaer som ekteskap, barn, religion og forholdet mellom ulike folkeslag.

En fortelling om Norge[rediger | rediger kilde]

For norske lesere er Martineaus bok Feats of the Fiords. A Tale of Norway av særlig interesse. Denne boken utkom første gang i 1865, og den begynner slik: «Enhver som studerer et kart over Norge vil bli slått av det entydige vesen av dets kyst. På kartet ser det ujevnt ut, en slik en merkelig blanding av land og hav, det synes som om det må ha vært en vedvarende strid mellom de to – havet som strever med å oversvømme landet og landet som presser seg ut i havet, til det ender i deres inndeling i regionen mellom dem. På stedet er imidlertid dens kyst meget opphøyd. De lange, uregelmessige oddene er fjellrike, kneisende furer av berg, stiger bratt opp fra vannet; mens buktene mellom dem, istenden for å være rundet av med skrånende, sandstrender som havet tumler sin bølger, slik som buktene langs vår kyst, er det faktisk lange, smale daler fylt med havet, framfor å være lagt ut i mark og enger. (...) I et land spredt med bønder, som Norge, hvor det er få pengetransaksjoner ettersom folk skaffer hva de trenger for deres behov på sine små eiendommer, tjenere bytter ikke sine steder, og går fra herre til herre, slik som hos oss.»[2]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Et stort antall brev av Harriet Martineau blir oppbevart ved Universitet i Birminghams spesialsamlinger.

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Illustrations of taxation; 5 bind; Charles Fox, 1834
  • Illustrations of Political Economy; 9 bind; Charles Fox, 1834
  • Miscellanies; 2 bind; Hilliard, Gray and Co., 1836
  • Society in America; 3 bind; Saunders and Otley, 1837; (gjenutgitt av Cambridge University Press, 2009; ISBN 978-1-108-00373-5); Google Books
  • Retrospect of Western Travel; Saunders and Otley, 1838, (Prosjekt Gutenberg bind 1, bind 2)
  • How to Observe Morals and Manners; Charles Knight and Co, 1838; Google Books, Prosjekt Gutenberg
  • Deerbrook; London, 1839; Prosjekt Gutenberg
  • The Hour and the Man: An Historical Romance, 1839, Prosjekt Gutenberg
  • The Crofton Boys. A Tale; Charles Knight, 1841; Prosjekt Gutenberg
  • Life in the Sickroom, 1844
  • Household Education, 1848, Prosjekt Gutenberg
  • Eastern Life. Present and Past; 3 bind; Edward Moxon, 1848
  • The History of the Thirty Years' Peace, A.D. 1816-1846 (1849)
  • Feats on the Fiord. A Tale of Norway; Routledge, Warne, & Routledge, 1865, Prosjekt Gutenberg
  • Harriet Martineau's Autobiography. With Memorials by Maria Weston Chapman; 2 volumes; Smith, Elder & Co, 1877; Liberty Fund.
  • A Complete Guide to the English Lakes; John Garnett 1855 og senere utgaver
  • Atkinson, H.G. & Martineau, H.; Letters on the Laws of Man's Nature and Development; Chapman, 1851 (gjenutgitt av Cambridge University Press, 2009; ISBN 978-1-108-00415-2)
  • Comte, A; Martineatu, H. (overs.); The Positive Philosophy of Auguste Comte; 2 bind; Chapman, 1853 (gjenutgitt av Cambridge University Press, 2009; ISBN 978-1-108-00118-2)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dzelzainis, Ella & Kaplan, Cora (red.) (2011): Harriet Martineau: Authorship, Society, and Empire, Manchester University Press
  • Logan, D. A. (2007): The Collected Letters Of Harriet Martineau. London: Pickering and Chatto. ISBN 978-1-85196-804-6.
  • Riedesel, Paul L. (1981): «Who Was Harriet Martineau?» i: Journal of the History of Sociology, vol. 3, s. 63–80.
  • Webb R.K. (1960): Harriet Martineau, a radical Victorian, Heinemann, London
  • Weiner, Gaby (1983): «Harriet Martineau: A reassessment (1802–1876)» i: Spender, Dale (red.): Feminist Theorists: Three Centuries of Key Women Thinkers, Pantheon , ISBN 0-394-53438-7, s. 60–74

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «when one studies a society, one must focus on all its aspects, including key political, religious, and social institutions»
  2. ^ Oversatt av Wikipedia. Originaltekst: «Everyone who has looked at the map of Norway must have been struck with the singular character of its coast. On the map it looks so jagged, such a strange mixture of land and sea, that it appears as if there must be a perpetual struggle between the two – the sea striving to inundate the land, and the land pushing itself out into the sea, till it ends in their dividing the region between them. On the spot, however, this coast is very sublime. The long, straggling promontories are mountainous, towering ridges of rock, springing up in precipices from the water; while the bays between them, instead of being rounded with shelving, sandy shores, on which the sea tumbles its waves, as in bays of our coast, are, in fact, long, narrow valleys, filled with sea, instead of being laid out in fields and meadows. (...) In a country scattered over with farmers, like Norway, where there are few money transactions, because people provide for their own wants on their own little estates, servants do not shift their places, and go from master to master, as with us.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]