Harerug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harerug
Harerug
Harerug
Vitenskapelig(e)
navn
:
Polygonum viviparum / Bistorta vivipara
Norsk(e) navn: Harerug
Hører til: Bistorta,
slireknefamilien,
blomsterplanter
Habitat:
Utbredelse:

Harerug (Bistorta vivipara (L.) (Delarbre, evt. Polygonum viviparum L. eller Persicariaa vivipara (L.) Ronse Decr.) er en om lag 15 cm høy flerårig plante i slireknefamilien. Den har en mørk knebøyd jordstengel og ugreinet stengel. De nederste bladene er langskaftet og lansettformet. Lenger oppe på stengelen er de smalere og lysere og har kortere bladstilk. Blomsterstanden er et aks der det er hvite eller blekrøde blomster. Frukten er en nøtt. Men siden planten ofte har flest hanblomster blir det lite eller ingen frukt på akset. I steden har akset ofte mange yngleknupper. De utvikler seg gjerne med grønne blad før de faller av morplanten.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Harerug er vanlig i hele Norge. Den er ikke vanlig i lavlandet sør for Oslo. Den vokser mellom vekslende vegetasjon, og høyt til fjells. På Galdhøpiggen er den funnet i 2280 meters høyde. Elles er den vanlig nord til Jan Mayen, Bjørnøya og Svalbard. Utenom Norge har planten sirkumboreal eller sirkompolar utbredelse.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Både jordstengelen, bladene, fruktene og yngleknoppene er spiselige. Det er mest barn som har pleid å spise harerug. De kan ha tatt opp jordstengelen, putta yngleknuppene rett i munnen eller tatt de med inn og spist de sammen med melk.

Tidlegere hører vi at planten har vært brukt som tilskudd til kostholdet, helst i dårlige år. Yngleknuppene har da blitt tørket, malt og brukt i brødet.

Kilde[rediger | rediger kilde]