Harbindialekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Harbindialekt (forenklet kinesisk: 哈尔滨话; tradisjonell kinesisk: 哈爾濱話; pinyin: Hāěrbīn huà) er den underdialekt av nordøstmandarin, en av hoveddialektene innen det kinesiske språket mandarin. Harbindialekt tales i og rundt byen Harbin, hovedstad i provinsen Heilongjiang lengst nordøst i Folkerepublikken Kina.

De fremste dialektsæregenhetene ligger på vokabularsiden; grammatikk og betoning skiller seg ikke særlig fra standardmandarin.

Det er to årsaker til at Harbinmandarin har visse vokabularforskjellene. Den viktigste er den store innflytelsen fra russisk og i mindre grad andre europeiske språk. Harbin hadde en betydelig russisk befolkning på den tid da harbindialekten tok form tidlig på 1900-tallet. Dessuten var området del av det tidligere kjerneområde for mandsjuene, og mange av dem gikk over til kinesisk språk, men med et visst mandsjuisk preg.

Litteratur[rediger | rediger kilde]