Harald Langhelle

Harald Langhelle
Født	25. des. 1890
Død	6. okt. 1942 (51 år)
Beskjeftigelse	Politiker, redaktør
Embete	Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1922–1924, Kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark, 1922–1924) ;
Parti	Arbeiderpartiet
Nasjonalitet	Norge
	Harald Langhelle på Commons

Harald H. Langhelle (født 25. desember 1890 i Bruvik sokn i Dale ved Bergen, død 6. oktober 1942) var en norsk journalist og redaktør i flere aviser knyttet til arbeiderbevegelsen, deriblant Arbeider-Avisen i Trondheim. Han var eldste sønn av Hans og Laura Langhelle.

I april 1918 ansatte sentralstyret i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund ham som sekretær for Nord-Norge, med sete i Harstad. Nordpå hadde han en hektisk periode, og holdt om lag 85 foredrag på et halvt års tid. Etter at kona døde måtte han imidlertid reise sørover igjen i november, og Sigurd Simensen tok over i Harstad.^[2]

I 1919 fikk Langhelle jobben som redaktør i avisa Nordlands Social-Demokrat i Bodø, men flyttet til Trondheim i 1924 da han ble journalist i Arbeider-Avisen. I perioden 1922–1924 representerte han Det norske Arbeiderparti (DnA) på Stortinget innvalgt fra bykretsene Bodø, Narvik, Tromsø, Hammerfest, Vardø og Vadsø. Fra 1935 satt han i Trondheim bystyre for DnA.

Etter utbruddet av andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen av Norge, la Langhelle aldri skjul på sin mening om NS-styret og den tyske okkupasjonsmakten, noe som førte til at avisa ble stengt flere ganger. Langhelle var aktiv i motstandsarbeidet og nektet blant annet som redaktør i oktober 1940 å la være å offentliggjøre at Trondheims ordfører Ivar Skjånes ble avsatt.

I oktober 1942 ble Trondheim valgt som sted for tysk avskrekking mot sabotasjeaksjoner fra Hjemmefrontens og de alliertes side, blant annet på Glomfjord kraftanlegg og Fosdalens Bergverk i Malm. Reichskommissar Josef Terboven erklærte 6. oktober unntakstilstand i Trondheim, samt de omliggende kommunene, Nord-Trøndelag fylke, samt Grane kommune i Nordland. I dagene før dette hadde Gestapo mottatt en liste over personer som skulle fengsles og henrettes. 6. oktober, om morgenen ble det avholdt rettssak i Stiftsgården med blant annet Terboven og SS-general Wilhelm Rediess til stede, noe de anklagede ikke var.

I en notis dagen etter i de to avisene som fikk komme ut, Dagsposten og Adresseavisen, ble det gjort kjent at ti borgere fra byen eller områdene rundt var blitt skutt som sonofre. To av de som ble skutt i Falstadskogen var Arbeider-Avisens redaktør, Harald Langhelle og teatersjef ved Trøndelag teater Henry Gleditsch.

Familiene ble ikke informert og eiendelene til sonofrene ble beslaglagt. I dagene som fulgte ble ytterligere 24 personer henrettet ved standrett på Falstad fangeleir.

Langhelle har veier oppkalt etter seg i Trondheim og i Bodø.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 434^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Side 339-340. Arvid G. Hansen: Den Røde ungdom i kamp og seier, NKU forlag, Oslo 1923

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Harald Langhelle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata

[hash-e3775c496b82998bb3cc89462880a34c7d116f1c-1] Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 434^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] Side 339-340. Arvid G. Hansen: Den Røde ungdom i kamp og seier, NKU forlag, Oslo 1923

[1]

[2]