Harald Kidde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harald Kidde
Harald Henrik Sager Kidde
Harald Kidde
Harald Kidde
Fra Det Kongelige Bibliotek
Født 14. august 1878
Vejle
Død 23. november 1918 (40 år)
København
Ektefelle Astrid Ehrencron-Müller
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Dansk
Debut Sindbilleder i 1900

Harald Henrik Sager Kidde (født 14. august 1878 i Vejle, død 23. november 1918 i København) var en dansk forfatter og bror av politikeren Aage Kidde. Han er best kjent for romanen Helten, som er en av de viktigste romanene i dansk litteratur. Kidde døde av spanskesyken i 1918, bare 40 år gammel. Det finnes et omfattende Kidde-arkiv i Vejle Byhistoriske Arkiv.

Foreldre og utdanning[rediger | rediger kilde]

Harald Kidde ble født som sønn av fylke- og elvinspektør i Vejle Chresten Henriksen Kidde (1818-1894) og Inger Dorothea Corneliussen (1848-1931).

Kidde uteksaminert fra Vejle Højere Almenskole i 1898, tok filosofikum i 1899, og begynte å studere teologi i København, men han kunne ikke komme til enighet med det, han så som kirkens unnskyldninger for selvmotsigelser i Bibelen og forlot universitetet.

Debut[rediger | rediger kilde]

Snart hans navn dukket opp som en signatur av artikler og noveller i ulike magasiner, og han debuterte med en liten samling av lyrisk bilder og lignelser på sensommeren 1900. Edvard Brandes, redaktør av Politiken, kalt boken "en elegant debut". Den unge kritiker og poet Christian Rimestad beundret også boken og ble en nær venn av Harald Kidde, men langt fra alle kritikere forstått ham og kalte hans poesi "sykelig, feminin og pervers".

Romanen Aage og Else[rediger | rediger kilde]

To år senere kom første bind av romanen Aage og Else med tittelen "Død". Den andre delen, med tittelen "Liv" kom i 1903. Handlingen er basert på Haralds egen opplevelse av mange dødsfall i hans barndom. Tre søsken, hans beste venn og hans far døde. Hovedpersonen Sun er Harald selv. Dødsfallene leder til en kamp i Sun mellom band for de som ikke er der lenger, og band av sin ungdoms kjærlighet Lul. Romanen er full av mange sterke minner og vakre naturbilder.

Selvransakelse og dikt[rediger | rediger kilde]

Harald Kiddes blanding av selvransakelse og poesi fortsette gjennom alle kommende bøker. Med to års mellomrom kom fra denne tiden en rekke verker, som alle var stor og tung i humøret og behandlet store elementer som liv og død, evolusjon og kjærlighet. Det var ikke bøker som ble lest av den store almenhet, men det var bøker som ikke ble glemt av de som leste dem.

Filosoffen og dikteren Villy Sørensen skriver i Digtere og Dæmoner om dem:

"Linjene er viktige fragmenter av store tanker, dikt og bøker kan best ses som filosofiske avhandlinger, hvor de skjematiske vesener står som eksempler og typer fremfor enkeltpersoner".

Hans folk var ensom, sansende, følsom og smertefulle sjeler. Hans tanker var alt om livets grunnleggende problemer. Han hadde en mystisk og nesten ekstatisk følelse av liv og en rettferdighet-søkende idealisme, en sterk følelse av ansvar og medfølelse for alle dem som led.

Ekteskap med Astrid Ehrencron-Kidde[rediger | rediger kilde]

Harald Kidde møtte under en tur til Sveits i 1904, sin fremtidige kone forfatteren Astrid Ehrencron-Müller (1871-1960). Hun debuterte med samlingen Eventyr i 1901 og ble senere forfatter av 60 bøker, mens hennes mann ikke levde for å skrive mer enn 10.

Romanen Helten[rediger | rediger kilde]

I 1912 kom Kiddes mest kjente bok, Helten, som har blitt oversatt til flere språk - blant dem tysk og fransk. Den danske forfatteren Tom Kristensen skrev om den: «Det er en mesterverk av tyvende århundres dansk litteratur. Det burde ha fått ham verdensomspennende berømmelse, men jordisk suksessen ble så lite gitt til ham, som det ble tildelt helten sin, skolelærer Clemens Bek».

Romanen Jærnet[rediger | rediger kilde]

Etter Helten hørte den litterære verden ikke noe fra Kidde på seks år. Han satt i en liten hytte i skogen i Värmland og skrev på et gigantisk verk i fire bind om industrialismen og betingelsene for moderne liv: Jærnet, Guldet, Ilden og Ordet. Han døde noen dager etter at den første boken i serien ble utgitt.

Harald Kidde er gravlagt på Bispebjerg kirkegård i København.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Sindbilleder, 1900.
  • Mennesker, 1901.
  • Tilskueren 1901, Harald Kidde, Menneskenes Søn.
  • Aage og Else, bd. 1 Døden, 1902.
  • Aage og Else, bd. 2 Livet, 1902.
  • Luftslotte, 1904.
  • Tilskueren 1904, Harald Kidde, Smertens Vej.
  • Tilskueren 1905, Harald Kidde, Drømmerier.
  • De Blinde, 1906.
  • Loven, 1908.
  • Den Anden, 1909.
  • De Salige, 1910.
  • Helten, 1912. (no. utg. 1957)
  • Mødet Nytårsnat, en krønike fra Anholt, 1917.
  • Jærnet, Roman om Järnbärerland, 1918.

Utgitt etter hans død[rediger | rediger kilde]

  • Vandringer, 1920.
  • Dinkelsbühl, 1931.
  • Under de Blomstrende Frugttræer, 1942.
  • Parabler, 1948.
  • Krageskrigene, 1953.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Astrid Ehrencrone-Kidde: Hvem kalder?, 1960.
  • Jens Marinus Jensen: Harald Kidde, artikler og breve.
  • Jens Marinus Jensen: Harald Kidde, bidrag til en biografi.
  • Niels Jeppesen: Harald Kidde og hans digtning.
  • Iver Kjær et al:. Danske studier, 1992.
  • Niels Kofoed: Den nostalgiske dimension. En værkgennemgang af Harald Kiddes roman 'Helten'.
  • Laurits Nielsen: Katalog i danske og norske digteres originalmanuskripter i Det Kongelige Bibliotek.
  • Villy Sørensen: Digtere og Dæmoner. Fortolkninger og vurderinger.
  • Otto Asmus Thomsen: Harald Kidde, Den vidt berejste hjemmeføding.
  • Cai M. Woel: Harald Kidde - biografisk Fortegnelse.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]