Seppuku
Seppuku (japansk 切腹, direkte oversatt «buk-skjæring» eller «mage-snitt») var en form for rituelt selvmord, utført av de japanske samuraiene. Harakiri (腹切 eller 腹切り) er den uformelle, muntlige betegnelsen, et ord som også er mest brukt i Vesten.
Årsaken til seppuku var vanligvis at samuraien enten vil unngå fiendtlig fangenskap eller bøte for et alvorlig feilgrep, for eksempel for å ha sviktet sin herre. Dette skal allikevel ikke forveksles med soning av en forgåelse, da seppuku ble sett som samuraiens mulighet til å forlate denne verden med æren i behold. Seppuku var en viktig del av samuraienes æreskodeks, den såkalte bushidō, og det var bare samuraiene som hadde anledning til å gjennomføre dette ritualet. Seppuku ble vanlig på slutten av 1100-tallet, og fortsatte frem til slutten av samuraienes tidsperiode, mot slutten av 1870-årene.[1][2]
Framgangsmåte[rediger | rediger kilde]
Seppuku ble gjennomført ved at samuraien satt i seisa på en pute som lå på et hvitt klede, ikledd hvit kimono. Samuraien tok deretter enten sin tantō (kniv) eller wakizashi (ekstra våpen) og stakk den inn i magen på venstre side og skar over mot høyre. Deretter ville en oppasser normalt avslutte de forferdelige smertene dette førte med seg, ved å halshugge samuraien. De som var ekstra modige kunne imidlertid gjennomføre et tilleggskutt, ved å vri kniven rundt i såret, og føre den tilbake og opp gjennom mellomgulvet. Dette ble ansett som ekstra ærerikt, men de fleste valgte å avslutte livet etter det første kuttet. Da seppuku ble sett som en ærefull avslutning på livet, var det meningen at oppasseren (det blir ennå diskutert om det faktisk var en samurai eller en offisielt, oppsatt bøddel) skulle hugge av hodet og dermed også hjelpe den dømte med å opprettholde sin ære frem til døden. Det ble ansett som svært nedverdigende å vise sine smerter.[2][3][4]
En mer uoffisiell forklaring på ritualet i mange kobudokretser er at sittestillingen og bukkuttet ville føre til at hodet falt framover og siden ned i hendene på den dømte da det ble hogd av, og at samuraien dermed ville framstå som om han var midt i en bønn.[2][3][4]
Kjente personer som har utført seppuku[rediger | rediger kilde]
Det er flere japanere som har begått rituelt selvmord, også i forholdsvis ny tid. Det gjelder for eksempel Saigō Takamori, «den siste sanne samuari» som døde 1877,[5] generalløytnanten Cho Isamu, admiralen Chuichi Nagumo og flere andre militære fram mot Japans nederlag i andre verdenskrig 1945,[6][7] den nasjonalistiske aktivisten og forfatteren Yukio Mishima som utførte ritualet i 1970 og judomesteren Isao Inokuma som døde 2001.[1]
Rituelt selvmord i populærkulturen[rediger | rediger kilde]
Det finnes en rekke japanske filmer der seppukuritualet står i fokus, hvorav den mest kjente nok er klassikeren Seppuku fra 1962 (mest kjent i vesten som Harakiri). Andre eksempler er Sword of Vengeance (1972), Shogun Assasin (1980) og Gohatto (1999).[trenger referanse]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «harakiri». Store norske leksikon (norsk). 20. februar 2018. Besøkt 25. juli 2019.
- ^ a b c «Seppuku: Samuraienes ærefulle selvmord». Historie no. 8. april 2019. Besøkt 25. juli 2019.
- ^ a b history, Kallie Szczepanski Kallie Szczepanski has a Ph D. in; College, Has Taught at the; U.S, high school level in both the; Korea. «About Seppuku, a Form of Ritual Suicide Practiced by the Samurai». ThoughtCo (engelsk). Besøkt 25. juli 2019.
- ^ a b MartiniF. «The Honorable Death: Samurai and Suicide in Feudal Japan». www.ancient-origins.net (engelsk). Besøkt 25. juli 2019.
- ^ «Who Was Saigo Takamori, the Last Samurai?». National Geographic. 5. september 2017. Arkivert fra originalen 15. november 2017. Besøkt 25. juli 2019.
- ^ «Japanese Mass Suicides». Atomic Heritage Foundation (engelsk). Besøkt 25. juli 2019.
- ^ «Survivors recall the horror of the days after Hiroshima and Nagasaki». The Independent (engelsk). 11. august 2015. Besøkt 25. juli 2019.
