Hansa-Brandenburg W.33
| Hansa-Brandenburg W.33 | |||
|---|---|---|---|
 Hansa Brandenburg W.33 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Rekognoseringsfly | ||
| Produsent | Hansa und Brandenburgische Flugzeugwerke/Marinens flyvebaatfabrik | ||
| Designet av | Ernst Heinkel | ||
| Første flyvning | 1917 | ||
| Introdusert | 1918 | ||
| Brukt av | Luftwaffe Marinens Flyvevåpen m.fl. | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 11,10 m | ||
| Vingespenn | 15,85 m | ||
| Motorer | Maybach sekssylindret rekkemotor, 260 hk | ||
Hansa-Brandenburg W.33 var et tysk toseters, enmotors, lavvinget monoplan sjøfly. Det var konstruert og utviklet av Hansa und Brandenburgische Flugzeugwerke.
Flyet ble konstruert av Ernst Heinkel, som den gang var ansatt ved Hansa-Brandenburg. Det gikk inn i aktiv tjeneste fra 1918, men bare seks eksemplarer ble bygd før slutten av første verdenskrig. Flyet viste seg å være meget vellykket og produksjonen fortsatte utover 1920-tallet. Det ble også eksportert til flere europeiske land. I 1921 kjøpte Norge og Finland lisens for produksjon. Marinens flyvebaatfabrikk begynte straks bygging av de første flyene, som sto ferdig året etter, og de ble tatt i bruk av Marinens flygevåpen som rekognoseringsfly.
Foruten tjenesten i Marinen var flyene med på mange spektakulære ekspedisjoner. Den 12.juli 1922 startet løytnantene Hjalmar Riiser-Larsen og Finn Lützow-Holm med hvert sitt W.33 fra Horten. På 15 dager hadde de gjort reisen tur-retur Kirkenes rundt kysten – en stor prestasjon for sin tid. I 1928 ble to W.33 og en Sopwith Baby sendt til Svalbard for å delta i søket etter Umberto Nobile og hans mannskap. Senere deltok de også i søket etter Roald Amundsen og «Latham».
På slutten av 1920-tallet var flyene blitt umoderne, og de ble etter hvert utfaset etter at M.F.11 kom i produksjon.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Colin A. Owens; Hansa-Brandenburg Aircraft of WWI Volume 3 - Monoplane Seaplanes, utgitt av Aeronaut Books 2015 ISBN 978-1-935881-33-9