Hansa-Brandenburg B.I
| Hansa-Brandenburg B.I | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Rekognosering (Speidefly) | ||
| Produsent | Hansa-Brandenburg, | ||
| Mannskap | 2 (flyger og observatør) | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 8.46 m | ||
| Høyde | 2.90 m | ||
| Vingespenn | 13.13 m | ||
| Vingeareal | 43.5 m² | ||
| Egenvekt | 760 kg | ||
| Vekt (lastet) | 1 060 kg | ||
| Motorer | Benz Bz.III | ||
| Topphastighet | 125 km/t | ||
| 3 200 m | |||
| Rekkevidde | 300 km | ||
| Klatrefart | 190 m/min | ||
Hansa-Brandenburg B.I var et ubevæpnet militært rekognoseringsfly, en todekker fra første verdenskrig benyttet av Austro-Hungarian Air Service. Tidlige modeller var kjent som Hansa-Brandenburg, type D, mens senere modeller med mer kraftig motor ble betegnet FD. Dette var et av de første fly som var konstruert av Ernst Heinkel, som på den tiden arbeidet for Hansa-Brandenburg. Det var en helt konvensjonel to-seters to-dekker med vingepar av ulik lengde, (staggered). Flyger og observatør satt etter hverandre i en åpen cockpit.
Flyet ble produsert på lisens av den tsjekkiske produsenten Aero både under krigen og etter (men da kjent som Ae 10). Erfaringer høstet med denne modellen gav Aero basis for flere sivile og militære varianter gjennom 1920-tallet.
Flytypen i Norge[rediger | rediger kilde]
- Marinens flyvevåpen hadde i tidsrommet 1922 – 1935 tretti Hansa Brandenburger, type W 33.
- Ett sivilt fly fantes i Norge. Det ble i 1920 anskaffet av Leif Lier