Hans og Grete

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Heksen, Hans og Grete

Hans og Grete (tysk: Hänsel und Gretel) er et eventyr fra brødrene Grimms samling Kinder- und Hausmärchen, utgitt i 1812. Det er et av de mest kjente eventyr i vestlig kultur. Engelbert Humperdinck har skrevet en kjent opera med samme navn.

Handling[rediger | rediger kilde]

Hans og Grete er barna til en fattig tømmerhugger. De bor i et lite hus i skogen sammen med faren og den onde stemoren sin. Da nøden blir for stor, overtaler stemoren faren til å etterlate barna til sin egen skjebne i skogen. Tømmerhuggeren tar neste dag barna med på arbeid. Men Hans overhørte farens og stemorens samtale, og barna lager et spor av små hvite stener, for å finne hjem igjen. Dermed mislykkes stemorens plan. Men et nytt forsøk lykkes: Denne gangen har barna bare med en skive brød. Men smulene de legger igjen blir spist opp av fuglene. Dermed finner barna ikke veien hjem og går seg vill. Etter lang søken finner de et hus som er laget av brød, kaker og sukker, og forsyner seg av huset. Men i huset lever en heks, som i likhet med den slaviske eventyrfiguren Baba Jaga er menneskeeter. Hun roper med lydord: «Knusper, knusper, knäuschen, wer knuspert an meinem Häuschen?». Og barna svarer: «Der Wind, der Wind, das himmlische Kind». Heksen lar seg ikke lure, fanger begge, gjør Grete til tjenestejente og setter Hans i et bur for å fete ham opp, så hun kan spise ham. For å undersøke om gutten er blitt tykk nok føler den halvblinde heksen hver dag på fingeren hans. Men Hans strekker hver dag ut en liten knokkel han har funnet i maten. Da heksen skjønner at Hans ikke blir fetere, mister hun tålmodigheten og bestemmer hun seg for å spise ham likevel, fet eller ikke. Hun ber Grete se om ovnen er varm nok. Men Grete sier hun er for liten til å se inn i ovnen. Derfor må heksen selv se etter. Da hun åpner ovnen dytter Grete henne inn i den og hun brenner opp. Barna tar med seg skattene fra heksehuset og finner veien hjem til faren. Den onde stemoren er i mellomtiden død. Og nå lever barna og faren lykkelig med nok å spise.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Eventyrets motiv ligner på mange andre stemorhistorier. Det er nærliggende å se en sammenheng mellom den onde stemoren og heksen, særlig fordi disse dør samtidig.

I brødrene Grimms førsteversjon var stemoren likevel ikke stemor, men barnas virkelige mor. Det gir eventyret en sosialkritisk dimensjon. Barna blir satt ut fordi familien sulter.

Internasjonale varianter[rediger | rediger kilde]

I den internasjonale typekatalogen for folkeeventyr (AT-katalogen) har Hans og Grete fått nr. 327, og er registrert med varianter i de fleste europeiske språkområder. I Norsk folkeminnesamling er det registrert 12 varianter. I Kvam i Hardanger skrev Halldor Opedal ned en variant Dei to borna og gygra, som ble trykt i Norsk eventyrbibliotek, band 4. s.96f.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]