Hans Thomas Lange Schaanning
| Hans Thomas Lange Schaanning | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. mars 1878[1] Oslo | ||
| Død | 5. mars 1956[1] (78 år) Kragerø | ||
| Beskjeftigelse | Ornitolog, naturviter, polfarer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Thomas Lange Schaanning (født 2. mars 1878, død 5. mars 1956), var en norsk ornitolog, konservator, grensevokter og pionér.
Han var fra Kristiania men kom i 1899 til Pasvik i Finnmark. Han var sønn av overingeniør Peder Schaanning (1843–1898) og Agnes Helene Salvesen (1848–1934). Han slo seg ned i Pasvik, der han bygde gården Noatun hvor han bodde fra 1907 til 1912. Han giftet seg i 1902 for første gang med Elsa Fiina Rautiola, også kalt for «Elsalil» (1886-1907), da knapt 16 år gammel, som kom fra de finske bureiserne på russiske Pasvik. De fikk tre barn, men Elsa døde kun 21 år gammel. Schaanning flyttet da over til norsk side og bygde gården Noatun. I sorg over sin unge døde kone reiste Schaanning en minnestein over henne. Opprinnelig sto steinen på Vaarlamasaari på russisk side av grensen, men Steinar Wikan fikk flyttet over steinen til Noatun i 1973 hvor den står fortsatt.[2]
På en reise sørpå møtte Schaanning Hedevig Lysholm Schjelderup (1888–1973) som han giftet seg med i 1909. Hun var av den danske Schjelderup (slekt). De bodde i Pasvik fram til 1911 da de flyttet sørover. De fikk fem barn.[3]
Sammen med kompisen, utforskeren og pionéren Johan Koren (1879-1919) reiste Schaanning høsten 1900 til Pasvik. De levde som jegerer og samlet inn fugler og egg for salg til museum i inn- og utland. De overvintret også på Novaja Semlja 1902-1903, hyret av Kristian Birkelands nordlysekspedisjon.[4]
Schaanning virket fra 1918 til 1948 som konservator ved Stavanger museum. Han var glødende opptatt av ornitologi, men uten formell utdannelse i faget, likevel er han regnet som en av de store fagmenn innen dette feltet av zoologien. Han var høyt profilert som feltforsker, og hans faunaoversikter er tidvis fortsatt benyttet.[3] Han stiftet Norsk Ornithologisk Forening (NOF) i 1921 og var redaktør for foreningens tidsskrift, Norsk Ornithologisk Tidsskrift, som kom ut første gang i 1921 og endte sin tilværelse med siste utgivelse i 1935.[5]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Schaanning, Hans Th. (1907): Østfinmarkens fuglefauna : Ornitologiske meddelelser vedrørende trakterne om Varangerfjorden, specielt Sydvarangers fauna i aarene 1900-1906
- Schaanning, Hans Th. (1913): Norsk fugle-register
- Schaanning, Hans Th. (1916): Jægerliv nordpaa, H. Alb. Cammermeyers Forlag
- Schaanning, H. Tho. L. (1916): Norges Fuglefauna, J.W. Cappelens Forlag
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Anders Bernhoft-Osa: Noen minner om konservator Hans Thomas Lange Schaanning, (PDF) Rapport Zoologisk serie 1977-13. ISBN 82-7126-152-5
- Folketelling 1910 for 2030 Sør-Varanger herred: Hans Th. L. Schaanning, Digitalarkivet
Se også[rediger | rediger kilde]
- Schaanning, om slekten
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID H_Tho_L_Schaanning, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pettersen, Knut: Carte Topographique Panorama
- ^ a b Wikan, Steinar: «H Tho L Schaanning», Norsk biografisk leksikon
- ^ «Johan Koren», persongalleri, Norsk polarhistorie.
- ^ Norsk Ornitologisk Forening er 50 år! Merk:Foreningen ble stiftet to ganger, først i 1921, deretter i 1957, begge med samme navn
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Noatun, Arkitekturguide
- Carte Topographique Panorama Arkivert 9. mars 2019 hos Wayback Machine., bilder og omtale fra Sør-Varanger
- Birding in the Pasvik Valley, om fuglelivet i Pasvik