Hans Skjervheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hans Skjervheim (født 1926, død 1999) var en norsk filosof med stor betydning for den såkalte positivismestriden.

Skjervheim studerte filosofi ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bonn, der han tok magistergraden med avhandlingen Objectivism and the Study of Man i 1957. Han ble influert av hermeneutikken og markerte seg som motstander av Arne Næss' vitenskapstenkning.

Skjervheim var stipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo 1964–1969, universitetslektor ved Universitetet i Bergen fra 1971, gjesteprofessor ved Universitetet i Tromsø og deretter professor ved Roskilde Universitetscenter 1974–1975. Han var professor ved Universitetet i Bergen 1982–1991.

Hans innflytelse på norsk samfunnstenkning og filosofi har vært betydelig.

[rediger] Bibliografi (utvalg)

  • Objectivism and the Study of Man (1957)
  • Deltakar og tilskodar og andre essays (1957)
  • Objektivisme og studiet av mennesket (1959)
  • Vitskapen om mennesket og den filosofiske refleksjonen (1964)
  • Det liberale dilemma (1968)
  • Ideologianalyse, dialektikk, sosiologi (1973), ISBN 82-530-0566-0
  • Filosofi og dømmekraft (1992), ISBN 82-00-21342-0

Fullstendig bibliografi: Svein Sundbø: Hans Skjervheim - en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1948-2002; Oslo: Nasjonalbiblioteket, 2002, - 204 s. ISBN 82-7965-064-4

Denne bibliografien inneholder også et appendiks: Norsk positivismedebatt 1959-1979 - en selektiv bibliografi

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk