Hans Skarphagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hans Skarphagen (født 8. september 1888 i Larvik som Hans Hansen, død 1971 i Bærum) var en norsk ingeniør, professor og minister i Vidkun Quislings andre regjering fra februar 1944 og resten av okkupasjonen. I 1946 ble han dømt til 20 års tvangsarbeid.

Skarphagen var utdannet fra mekanisk linje ved den daværende Skiensfjordens tekniske fagskole i Porsgrunn 1905-1907 (i dag en del av Høgskolen i Telemark), så jobbet han til 1911 som verksmester ved Drammens Armaturfabrikk. Med hjelp av en bedriftstipendium gikk han til Karlsruhe, fullførte vgs. i samme år, deretter studerte han elektroteknikk ved den tekniske høyskolen i Karlsruhe, hvor han tok diplomeksamen i 1916.

I 1917 giftet han seg med den tyske Martha Hess i Karlsruhe. Ekteskapet ble oppløst i 1938, etter at Martha hadde flyttet tilbake til Tyskland i des. 1937.

Han arbeidet først, da han kom tilbake til Norge, ved A/S Watt i Oslo som overingeniør fra 1916 til 1921, og så ved Vardal kommunale elektrisitetsverk som Driftsbestyrer, før han i 1926 reiste til Irland for å arbeide som kontroll- og senioringeniør med utbyggingen og regulering av Shannonelven Shannon Power Development, for den tyske firma Siemens-Schuckert og den irske regjering. Da han kom tilbake til Norge i 1930, ble han ansatt ved Elektrisk Bureau som overingeniør og bosatt seg i Høvik, Mellomveien 6.

I 1936 ble han professor i maskinteknisk fabrikkdrift og verktøymaskiner ved Norges Tekniske Høyskole.

Den tyske kona til Hans Skarphagen meldte både seg og ektemannen sin i 1933 inn i Nasjonal Samling, men han var ikke politisk aktiv før i 1940.

Under den tyske okkupasjonen hadde han en rekke sentrale verv, så ble han ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet fra Februar til Juli 1941 og han var såkalt kommissarisk leder for NRK fra 1. juli 1942 til sommeren 1944.

Han arbeidet også på energisektoren, blant annet med i vassdrags- og elektrisitetsspørsmål i Arbeidsdepartementet fra november 1941 til februar 1942, og var deretter konstituert generaldirektør for Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen.

Skarphagen var utpreget tyskvennlig, og gikk langt i å ville gi tyske interesser konsesjon til norsk vannkraft. Dette spørsmålet vakte strid innen Quislings regjering, og denne endte med at arbeidsminister Tormod Hustad ble presset ut og erstattet av Skarphagen i februar 1944. Departementet ble samtidig omdøpt til Trafikkdepartementet.

Skarphagen hørte til fløyen rundt Jonas Lie og Sverre Riisnæs og var som disse også medlem av Germanske-SS Norge.

Kilder[rediger | rediger kilde]