Hans Skarphagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hans Skarphagen
Født Hans Hansen
8. september 1888
Larvik
Død 10. februar 1971 (82 år)
Bærum
Ektefelle Martha Hess
Utdannelse elektroteknikk
Yrke Ingeniør
Parti Nasjonal Samling
Alma mater Den tekniske høyskolen i Karlsruhe

Hans Skarphagen (født 8. september 1888 i Larvik som Hans Hansen, død februar 1971 i Bærum) var en norsk ingeniør, professor og minister i Vidkun Quislings andre regjering fra februar 1944 og inntil frigjøringen 8. mai 1945. I 1946 ble han dømt til 20 års tvangsarbeid.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Skarphagen var utdannet fra mekanisk linje ved den daværende Skiensfjordens tekniske fagskole i Porsgrunn 1905-1907 (i dag en del av Høgskolen i Telemark). Deretter, til 1911, arbeidet har som verksmester ved Drammens Armaturfabrikk. Takket være et bedriftstipendium reiste han til Karlsruhe og fullførte gymnaset i samme år, deretter studerte han elektroteknikk ved den tekniske høyskolen i Karlsruhe, hvor han tok diplomeksamen i 1916.

I 1917 giftet han seg med tyske Martha Hess i Karlsruhe. Ekteskapet ble oppløst i 1938, etter at Martha hadde flyttet tilbake til Tyskland i desember 1937.

I Norge før krigen[rediger | rediger kilde]

Da han kom tilbake til Norge arbeidet har først som overingeniør ved A/S Watt i Oslo fra 1916 til 1921, og deretter ved Vardal kommunale elektrisitetsverk som driftsbestyrer, før han i 1926 reiste til Irland for å arbeide som kontroll- og senioringeniør med utbyggingen og regulering av Shannonelven Shannon Power Development, for den tyske firmaet Siemens-Schuckert Werke og den irske regjering. Da han kom tilbake til Norge i 1930, ble han ansatt ved Elektrisk Bureau som overingeniør og bosatt seg på Høvik, Mellomveien 6.

I 1936 ble han professor i maskinteknisk fabrikkdrift og verktøymaskiner ved Norges Tekniske Høyskole.

Ektefellen meldte både seg selv og ektemannen sin inn i Nasjonal Samling i 1933, men han var ikke politisk aktiv før i 1940.

Under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under den tyske okkupasjonen hadde Skarphagen en rekke sentrale verv. Han var ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet fra februar til juli 1941 og han var såkalt kommissarisk leder for NRK fra 1. juli 1942 til sommeren 1944.

Han arbeidet også på energisektoren, blant annet med i vassdrags- og elektrisitetsspørsmål i Arbeidsdepartementet fra november 1941 til februar 1942, og var deretter konstituert generaldirektør for Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen.

Skarphagen var utpreget tyskvennlig, og gikk langt i å ville gi tyske interesser konsesjon til norsk vannkraft. Dette spørsmålet vakte strid innen Quislings regjering, og denne endte med at arbeidsminister Tormod Hustad ble presset ut og erstattet av Skarphagen i februar 1944. Departementet ble samtidig omdøpt til Trafikkdepartementet.

Skarphagen hørte til den pangermanske fløyen rundt Jonas Lie og Sverre Riisnæs og var som disse også medlem av Germanske-SS Norge.

Kilder[rediger | rediger kilde]