Hans Ramberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hans Ramberg (født 15. mars 1917 i Trondheim, død 7. juni 1998 i Uppsala) var en norsk geolog, kjent for studier av platetektonikk.

Han mottok dr.philos. den 4. mai 1946 fra Universitetet i Oslo, på arbeider om metamorfose og strukturer i Trondheimsdelen av den kaledonske fjellkjede. Dette arbeidet hadde også gitt ham Reuschmedaljen i 1945. Derefter studerte han grunnfjellet på Vestgrønland.[1] Han var professor ved University of Chicago 1952–61, deretter ved Uppsala Universitet 1961–83. I tillegg hadde han stillinger ved Geophysical Laboratory ved Carnegie Institution for Science i Washington D.C. 1952–55 og ved Universidade Federal de Ouro Preto i Brasil, 1960–61. Ramberg ble innvalgt Kungliga Vetenskapsakademien i 1967 og mottok dets utmerkelse i 1973. Han ble med i Fysiografiska sällskapet i Lund 1969, der Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala året efter mottok Celsiusmedaljen. I dag finner vi Hans Ramberg Tectonic Laboratory ved Uppsala Universitet.[2] Det britiske Geological Society of London ga ham Wollastonmedaljen 1972. Ramberg ble begravet på Tilfredshet kirkegård. Hans navn ble brukt i navnet Rambergitt, en bergart.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Hans Ramberg (1944). En undersøkelse av vestrandens regionalmetamorfe bergarter.  [174 sider. Avhandling til dr.philos. og særtrykk av Norsk geologisk tidsskrift]
  • Hans Ramberg (1981). Gravity, deformation and the earth's crust, in theory, experiments and geological application. Academic Press.  [452 sider]

Referanser[rediger | rediger kilde]